Se JE fremheves de to økselignende redskap Ira Smibakken og Stue- stykket. Begge er tydelig vass-slitt og har en fremtredende pati- na. Det er altså meget gamle økseformer, som har sine paral- leller f. eks. fra Grimes Graves, Norfolk (British museum Stone age ant. fig. 75). På buplassen på øvre terrasse, bl møt, Innes en rekke Aurignac typer. Spesielt kan fremheves flere vakre kjøl- skrapere av typisk Aurignac form. Alle er vass-slitt og har en fremtredende patina; men intet av stykkene viser spor av forvit- ring. Derav tør sluttes at da havet påny brøt inn over landtangen Sm ot. så budde der Oleg hadde der nylig ferdes folk, som fremdeles brukte redskap som tilhørte Aurignac-kulturen. På buplassen Asje (Askøy) i Ryfylke finner vi at forholdene må tolkes på en lignende måte: Den sterkt forvitrede rund- skraper tilhører Le Moustiertid og stammer fra hevningstida. Den må i overmåte langt tid ha ligget utsatt for forvitringskreftenes på virkning, før buplassen på ny blev overskyllet av havet. Den kjølformede skraper (gratoir caren&) og kjerneburinen som vel er vass-slitt, men ikke forvitret, er fra den fremskredne landsenkning i Ratida. Vi kan temmelig sikkert henføre dem til Aurignac tida. Vender vi tilbake til Gjermundnes, så må de ikke vass-slit- te flintredskap på terrassen i 53 m.o. t. være tildannet efter Ratidas dypeste landsenkning, når flaten på ny — og for siste gang — hevet sig over havet. At et enkelt eldre redskap kan ha ligget beskyttet under en stein eller lignende, bortser jeg Ira. Av slike ikke vass-slitte redskap er særlig et par skrapere av gjennemskinnende, gul flint av stor interesse (fra Øvre Sun- det i 53 m. høgde pl. XXIV fig. 103 a—b og 104). Ved sam- menligning med Solutrétidas skrapere sees at dette er sikre Solutré-former. (Coni. skraper fra Laugerie Haute, Frankrig fig. 132 i ,British mus. Stone age ant. 1926*). Vi erholder derav den viktige oplysning at Solutretidas former var i bruk i Romsdalen, da landtangen igjen blev til- gjengelig efter senkningen i Ratida. Den minste landhevning som må ha foregått efter Ratida, er da 6 m. på Gjermundnes. Om Solutrétidas redskapskultur var innkommet til Gjermund-