Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Til landet bak ismuren
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
å stelle med is hele sitt liv. Vanskelige isår dukker op i ordskiftet.
I 1929 var det vrient å komme inn — den norske ekspedisjonen
brukte 7 døgn, danskene 19 og en engelsk ekspedisjon 27 dager
og netter. Men vi stoler blindt på «Polarbjørn»s forøkede heste-
krefter — de 360 hestekrefter skal nok kjøre i full galopp gjennem
isbeltet, og med slike erfarne folk som Kristoffer Marø og broren
Mikael Marø i tønna, lar vi drivis være drivis og slenger oss
i køia for natten. Men lenge er ikke hvilen falt på, før en
skjønner at nå er vi rett i havgaren — kanten av dnvisen,
hvor storisen går ut i havet og hvor dønningen driver svær og
iherdig.
Jo, det er ikke til å ta feil av. Der har vi den! Det er ikke tider
til å sove i, køiens sovepose forlates av alle mann. Selv om en før
har vært tilskuer til det merkelige skuespill som utfolder sig for ens
blikk når en kjører gjennem isen, så kaller isen på en på ny. Bak
skanseklædningens høie kant står vi i fineste orkesterplass. Natten
er lys og fin — det formelig laver av hvitt så langt øret når. Florer
som måler op til 25 kilometer, ligger der urokkelige og sperrer veien.
Skipperen i tønna følger baksen og råkene med falkeblikk — han
ser langt mer enn andre ombord, ikke bare fordi han er krabbet
sine 20—25 meter til værs, men like meget fordi han gjennem 30 års
rike erfaringer kan isen inn og ut, på fingrene. Han har det på
følelsen. Han svinger og dirigerer skuta som fekteren floretten, vi
tørner rundt på flekken. Her gjelder det å parere ordre i samme øle-
blikk den er uttalt, ingen sommel eller nøling. Skipperen bruker ma-
skinens 360 hester fullt ut, gjør stormløp på flakene — vi skal igjennem,
og det fortest mulig.
«Høirre — atteroverr — foroverr — venstre — litt høirre — steady»
Slik smeller kommandoordene med rullende sunnmørske r-er — de
klær isen godt disse r-ene, de klinger i polarnatten; skipperen speider
efter åpent vann, htt finner han, presser skuta, og stevnen spidder
28
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
