Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Daglig flyverliv i Eirik Raudes land
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
En vakker dag var sjøen steget så sterkt at vi befant oss på en øy.
Vi hadde mange verdifulle ting 1 leiren — fotografiartikler, all vår
proviant, bensinkanner og meget annet. Det var best å se til å komme
sig vekk før sjøen tok både teltene og utstyret. Sjøen hadde allerede
gjort det av med vanndammen vår — de store plankene vi hadde
demmet op med, lå og fløt, og ferskvannet var helt vekk. Nei, vi
måtte få alt vårt på det tørre. Vi flyttet op i heien — på Balåsen,
som vi kalte åsryggen rett op for flyveplassen. Vi fikk god tid til
å beskikke vårt «hus» — tåken lå rundt oss, så nogen luftkartlegning
blev det ikke tale om «flyttedagen». Det tok sig ut som den reneste
karavane da vi trakk avsted over plassen med alt vårt habengut,
alskens rare saker. I en fjellbekk rett ved nyleiren får vi det klareste
vann når mygglarver og annen uhumskhet er silt vekk.
Nei, Grønland er ikke gavmild iår med hensyn til sol og sommer.
Noget må vi fordrive tiden med, og da man i lengden ikke synes
hermetisk proviant er bare velsmakende og således trenger noget
ferskt kjøtt, griper en til geværet og farer ut på moskusjakt. La det
forresten være sagt med én gang — jakt i egentlig forstand er ikke
dette å gå bort til et moskusdyr på 30—40 meters avstand og plaffe
løs. En fangstmann sa at lar man ikke moskusen selv trekke av
geværet, så er det aldri nogen fare — den blir ens bytte og gjør en
så menn ingen verdens ting.
73
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
