Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Daglig flyverliv i Eirik Raudes land
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Vi rusler over åsene, som
minnet oss sterkt om heiene
nede på Sørlandet med sine
runde koller og blomstrende
røslyng, vi kom ned på rene
gressganger, hvor det gikk en
gammel sullik. Den var oss
for seig til biff. Vi labbet over
et par nye åsrygger, og se der!
Like foran oss—75 meter unda
— stod det to best av nogen
- moskus: vi nærmet oss, de bare
gresset, så kikket de på oss og
gresset videre. På 30—40 meters
avstand smalt det første skudd,
og det ene dyret stupte, spar-
ket vilt med benene 1 døds-
kampen. Den andre oksen
stod og så på, litt forundret
først, så været den faren, fnyste sint så det stod av neseborene
på den. Tenkte den på å gå til angrep? Jegerne kom den i
hvert fall i forkjøpet. Et skudd smeller, dyret er såret og setter
avsted i vilt trav; så hviner en kule til, dyret steiler, og nu lyser
villskapen av det. I et kort sekund står det der på bakbenene,
så videre igjen i vill galopp, endelig stuper oksen. Det er noget
forhistorisk over moskusen. Rent rørende er det å se hvordan
disse busemenn av nogen skapninger passer på ungene sine. Værer
flokken fare, puffer moren kalven bort til de andre; de ordner sig
alle sammen som krigere i en «slaglinje» med kalvene 1 midten og
oksene på ytterste fløier. Blir de da angrepet, går de til samlet gjen-
angrep, farer avsted som oljet lyn — det finnes ikke den Nurmi
74
Storm og Bundermann planlegger dagens flyvning.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
