- Project Runeberg -  Mindeudgave / VII Bind /
42

(1920) [MARC] Author: Gustav Wied
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Ole Stød

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)


– Var han død?

– Næ-i ikke saaden hva’ man kalder for helt
død, sagde Ole – for da di ha’de tumlet og basket
med ham en god Times Tid, saa slog han da Øjnene
op. Og saa puttede di ham i Sengen og hældte Vin
og andre Ekskrementer ner i ham. Og saa kom han jo
til sig selv, som det hedder. – – Men han var li’saa
slatten som en Spædekal’ og ku’ hverken flytte Arme
eller Ben. Og no’et Ord sa’ han ikke. – – Di sku’
ladt ham blie i Brønden, Johannes! sluttede Ole vredt
og saa prøvende paa mig – di sku’ ladt ham bli’e i
Brønden, sku’ di! For naar et Menneske fø’st vil bort
fra denne Jord! si’er jeg, saa ka’ ingen Magt holde
ham fra det! – – Og det kommer da for den Savs
Skyld heller ingen andre ve’! endte han.

– Ja–a, sagde jeg – det véd jeg dog ikke – – –

– Vi saa’ jo Enden, fortsatte Ole ivrig – vi saa’
jo Enden! – – Ku’ di hindre ham ka’ske? Gik han
ikke pænt nok den Vej, han vilde allievel?

– Hva’ – – –

– Han laa jo i Sengen, gjorde han, en otte Davs
Tid. Og vi holdt Vagt over ham. Men han snakkede
ikke. Han laa bare og skulede saa lumsk hen etter
Bordskuffen. – – Og saa ble’ han da omsider li’som
lidt bedder. Og vi lod ham ligge alene, for vi ha’de
jo vort og skøtte. – – Men saa en Middav, di kom
oppe fra Gaar’en med Sulevælling til ham, saa ha’de
han listet sig ud a’ Sengen og hen til Bor’et. Og dér
ha’de han ta’et Brødkniven a’ Skuffen og leveret sig
et slemme Snit tværs over Halsen, saa Blodet tapløv
helt hen til Kakkelovnen.

– Aa Gud forbarme sig! den arme Mand!

– Ja, si’ kun det, ja! nikkede Ole. – Men di ku’
faare ladt ham bli’ i Brønden, ku’ di! saa ha’de di
sparet ham for det!

– Var han død?

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 14:39:25 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/wiedgust/7/0042.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free