- Project Runeberg -  Mindeudgave / VII Bind /
46

(1920) [MARC] Author: Gustav Wied
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - I Familiehuset

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)


– G’avten, g’avten! sagde hun forskrækket og
standsede. – Hvem er elle’s det?

– Det er mig, sagde jeg og gik nærmere.

– Naa–aa, er’et ham, sagde hun beroliget. – En
ku’ jo aldri’ vide, hvem der saadan render og
lumsker om! – – Men go’avten sku’ jeg da forresten
si’e, vedblev hun og stak sin højre Haand frem efter
at have taget begge Stokkene over i venstre.

– Godaften, Maren!

– Av for Satan! skreg hun og trak hurtig Haanden
til sig. – Jeg har jo en bullen Langfinger, har jeg.

– Herregud, hvordan er det gaaet til? spurgte jeg
deltagende.

Gaaet til, gaaet til, ja! sagde hun. – En skærer og
flænser og filer jo baade for sig selv og andre, saa
no’et sker der sgu alti’. – Ska’ Johannes ka’ske ind
til Kesten? frittede hun – med en hal’ Fjerring Kaffe,
hi, hi?

– Næ–i det har jeg ellers ikke tænkt paa, sagde
jeg.

– Aark, ja, ja, ja! sukkede Maren pludselig.

– Er det Snavs med Kesten? spurgte jeg.

– Ja–a, det er sgu saa, sagde Maren og sukkede
igen.
– Det er vist lie rent ud paa det sidste, tror jeg, jeg
ka’ formodde. – – Men jeg maa ossensaa si’e,
vedblev hun – a’ hun har lidt tilstrækkeli’t i sine Dave,
og Vorherre ku’ sgu gærne ha’ vist hinner den Smule
Villi’hed lidt før!

– Det véd vi Mennesker ikke noget om, Maren!

– Næ–i, næ–i, sagde hun hurtigt. – Jeg
snakker da heller ikke saaden ret tit!

– Jeg synes, Kesten synger? sagde jeg og lyttede.

– Aa, Gu’ bedder det! – – Næ–i, det er di
helli’e nere i den søndre Ende! – – Di synger og
di traller og der er ingen Maade med deres Fryd og
Herli’hed.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 14:39:25 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/wiedgust/7/0046.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free