Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 1ste kap. Om sanseintrykkene under ett - 2net kap. Lukten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
76
ved bevegelsen, at den som faktor i det psykologiske produkt
gjør sanseintrykkene mere tydelig. Slik er det nesten ved alle
sanser. Tungen rører sig, det gjør sukkerbeten søtere for smaken.
Lukten gjør man mere intensiv ved samme metode. En suger
luften inn, så den stryker hen over lukteflaten. Skal en lytte
skarpt, så hjelper igjen en bevegelse. Man «legger øret til».
For synets sans gjelder samme regel i flere stykker. Vi rører
på øiet, så punkt for punkt av tingen blir avbildet på det sted
der vi ser skarpest; frastander måler man ved å la øiet gå att
og fram \
En skulde vokte sig for en misopfatning som en lett kan
være utsatt for i sansepsykologien. Et intrykk man oplever er
ikke strengt avgrenset til den stund da irritasjonen stod på.
Medvitet er flinkt til å nytte ut det tilfang det får. Hukom*
melsen tar affære. Regner en fra de allerførste erfaringer hos
et individ, så vil hukommelsen ved hvert intrykstilfelle arbeide
med og minnet skyte sitt til for å forme intrykket. Allerede
Hobbes visste dette og hevdet det specielt for en form av hud*
sansen, nemlig opfatningen av at noe er rubbent. Ethvert in*
trykk av overflaten på et legeme kommer først frem ved at
fingeren vandrer fra punkt til punkt og således sanker inn flere
enkelintrykk. Det ene må være i tanken mens det andre er i
fornemmelsen.
Annet kapitel.
Lukten.
Denne sans spiller en mektig rolle for de levende vesener.
Med lukten blir føden sporet op og prøvd. Den er dessuten
en vokter for åndedraget. Til disse kjensgjerninger svarer den
plass som apparatet for luktesansen har fått. Det står ved in*
gangsporten til livsorganene. Lukteorganet er sterkt utviklet
hos dyr, som har det slik, at alt hos dem er samlet om å holde
livet vedlike. De mest lavtstående dyr med storhjerne er rep*
tiliene. Hos dem er den nervøse centralmasse nesten bare organ
for lukten. Annerledes står saken hos mennesket. Luktekøllen,
bulbus alfactorius, er nok en selvstendig del av hjernen, men
den er ørliten; på lag som en ert. Hos mennesket er med*
vitet optatt av så meget annet enn fødeemnene. Ihvertfall synes
psykologien å peke på at så bør være 2.
1 Interessant er det også å legge merke til sansningsinvalider, som ikke
kan se eller høre, men bare har huden til bruk, hvorledes de hjelper sig.
De er støtt optatt med å røre på fingrene. Med det søker de å komme i
rapport med virkeligheten.
* Allerede Aristoteles har iakttatt, at mennesket er relativt dårlig til å
lukte. Han mener, dette har voldt at menneskene er så lite flinke til å
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
