Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5te del. Den almindelige form for åndslivet - 2net kap. Følelsen - 1. Følelsens grunformer - 2. Følelsens særskilte kjennemerker
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
188
eller forestiller sig, så kan ulysten døives, såfremt en får tankene
sine til å gå i annen leid. Enten på det vis, at en tenker på
bare følelsen selv, ikke på det som ligger objektivt til grunn
for følelsen. Eller så at en får opmerksomheten bort i helt
andre emner enn det som følelsen bygges på. På den måten
kan også de som lider ille få gagn av psykologiske metoder.
Dette er den sanne kjerne i teorier som ellers har utviklet sig
til ekstravaganser, teorier en støter på i læren om mind eure,
hos tilhengere av Christian Science og andre.
2. Følelsens særskilte kjennemerker.
Overmåls sterke sanseintrykk pleier en ikke like. Noen fast
regel om at en fornemmelse byr mot, når den når til ytten av
intensitet, gis det dog neppe. Det man vet er dette: Er først
det punkt nådd, hvor ulystfølelsen setter inn, så økes denne
efter som fornemmelsen vokser i styrke, og analogt er det med
lyst. Meget har i denne sak tiden å si. Ofte står fornemmel*
sen på en stund, og man føler enda ikke noe videre ved den.
Følelsen har en viss latenstid. Et stikk av en kniv volder ikke
større pine med engang; men først senere. Samme forhold med
intrykk for tankelivet og. Mangt et ondt ord går i farten ens
øre forbi. Siden tar sinnet en. Vår sjel er kjennemerket av
en viss treghet. Et gledesbud kan finne en likesæl i førstnin*
gen. Man tror ikke ennu rett det man hører, sier man. En
må få somme sig litt. Men så tar lysten til å våkne. Den
svulmer forholdsvis langsomt op, og kan fylle sjelen helt, tar
oss med makt. På toppen holder den sig dog ikke lenge.
Tvertom det går brått nedover med den igjen. Når man er
blitt «overmettet» av emnet, så blir man likeglad om det. For
ulysten blir kurven å tegne op
annerledes. Fra lyst nedover
mot ulyst går det langt mere
brått enn fra ulyst mot lyst eller
smertefrihet. Lyst—ulyst*kurven
kan man gi hosstående alminde*
lige form, idet man lar abcissen
betegne tidene og ordinaten be*
tegne henholdsvis lyst og ulyst.
Dog varierer forholdet naturlig
noe med de ulike lyst*ulystemner det dreier sig om.
Nu skal det ikke glemmes, at følelsen er sterkt floket inn i
det sanse* eller tankeemne den henger sammen med. Den
samme sak kan derfor bli uttrykt således: Når en fornemmer
noe eller tenker på noe, så holder gleden ved det sig bare en
viss tid, og tilbake blir noe en ikke liker lenger. Ved nytelsen
er lysten stuttvarig. Og menneskene viser sin kunst i de mid*
ler de finner på for å forlenge den, for å stase det hele op
med noe som kan glede hjertet det og. Man inleder tonestyk*
Figur 22.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
