Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1922 - Hagen, J. Chr.: Litt om typisk karakterforskjell mellem barn (skolehjemsbarn) fra de forskjellige hovedstrøk i vort land
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
58
Jeg skal dennegang kun berøre et enkelt.
Som bekjent har hefolkningen i hvert av vårt lands hovedstrøk
(Østland — Vestland — Trændelag o. s. v.) sine tildels rett kontrasterende
eiendommeligheter hvad sprog, folkelynne, tenkesett o. s. v. angår.
En tilsvarende forskjell merker man selvfølgelig også hos de barn,
som fra disse forskjellige strøk samles i skolehjem. — Under den
diffe-rensiering. som arbeidet med disse barn stadig nødvendiggjør, synes det
også temmelig gjennemgående å være tilfellet, at disse barns moralske
valør — hvad enten den betegner virkelig etisk degenerasjon eller rett
og slett lorsømthet — har et til denne forskjell svarende særpreg, såvel
i god retning som i slett.
Der viser sig virkelig en ganske dyptliggende artsforskjell mellem
disse barn. Og jeg har inntrykket av at den i overgangstiden — det
individuelle giennembrudds tid — gjør sig særlig gjeldende. Denne
artsforskjell kan endog være så sterkt fremtredende, at den volder særlige
van-skeligheter i et skolehjems daglige virksomhet.
Efter de erfaringer jeg har gjort, synes der overhodet å være en viss
betenkelighet ved som nu glatt vekk å anbringe barn i fremmede,
forholdsvis fjernt liggende landsdelers skolehjem (resp. pleiehjem). Det
er en omplantning som i sig selv kan innebære en direkte hindring for
barnets utvikling i det hele.
Vestlandsguttene — specielt bergensguttene f. eks. — med sitt
livlige, affektive temperament og sin impulsive natur har i almindelighet
vanskelig for å finne sig tilrette i østlandske forhold. Naturen og
miljøet i det hele er dem helt fremmed. Jeg har i alle fall ofte nok lagt merke
til, at de f. eks. i et ostlandsskolehjem allerede fra sin inntreden der
befinner sig i en mer eller mindre slett dulgt — uvilkårlig opposisjon
mot saavel de øvrige elever som mot betjeningen. Påfallende ofte har
man i avdelinger, hvor der også er vestlandsgutter, forstyrrelser, som
like frem har vært en følge av, at disse ikke kan eller i det mindste har
vanskelig for å trekke sammen med de andre gutter — i arbeide som i
lek. — Jeg har ikke kunnet forklare mig dette anneriedes enn ved det
lett merkbare motsetningsforhold, der består mellem på den ene side
vestlandsguttens hurtig svingende stemningsliv, hans urolige gemytt,
som på den minste foranledning kan komme i affekt, hans tilbøielighet til
store ord og et utfordrende vesen i det hele — og p. d. a. side f. eks.
østlandsguttens roligere, mer reflekterte vesen, som faller vestlendingen
likesom så tungvinnt å operere med.
Det tør være nokså karakteristisk, at mens jeg forholdsvis ofte har
\akttatt, at vestlandsgutter fra et affektivt utslag har arbeidet sig op i full-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
