- Project Runeberg -  Barn och Ungdom. Nordisk Social-Pedagogisk Tidskrift / Årgång 1922-1923 /
59

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1922 - Hagen, J. Chr.: Litt om typisk karakterforskjell mellem barn (skolehjemsbarn) fra de forskjellige hovedstrøk i vort land

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

59

stendig ekstatisk voldsomhet, har jeg derimot meget sjelden sett dette
hos gutter fra andre landsdeler. Heller ikke har jeg hos andre gutter
påtruffet så månge tilfeller av fantasiflukt og fantasiløgn som hos dem —
hvad enten nu dette er tilfeldigheter eller det — hvad jeg snarere tror

— har sammenheng med deres eiendommelige stemningsliv.

1 disiplinær henseende faller det som rimelig er et så vidt ulikevegtig
temperament vanskelig å tilfredsstille de almindeligste fordringer.
Utål-modighet, tross og kranglevorrenhet er typiske feil. Det eiendommelige
grunndrag —- specielt hos bergensgutter — av friskhet, humor,
frimodighet og selvbevissthet slår hos den moralske undermåler over i
kritikkløs fripost’ghet, i frekkhet og selvgodhet, en forloren overlegenhet,
som han har meget vanskelig for å overvinne, og som kan være i høi
grad hinderlig for moralsk påvirkning. — Vanskelighetene økes hvor
denne gutt står overfor f. eks. den noe tunge, reflekterte ostlandsk.:
landsguttassistent. Denne nar nemlig på sin side som regel ikke lett
for å forstå hans vesen og komme tilrette med dette eiendommelige
naturell; han tar med det ham naturlige alvor og likesom med så
tung hånd på alle de forskjellige utslag av det svingende
stemningsliv. Han savner den sindets elastisitet og den humor, som niå til for å
mestre denne gemyttflyvers forskjellige „loopings". Det er overhodet
sam cim ..raseforskjellen" står i veien i dfet hele. Jeg tviler derfor på.
at vestlandsgutten får det utbytte av opholdet i det fremmed
virkende skolehjem, som han vilde få der. hvor han fra første dag føler
sig noenlunde samstemt med miljøet — dets lynne, målføre, skikker
o. s. v. Der vil så vanskelig komme istand noen fortrolighetens
tilknytning; det fremmede miljø får likesom ikke det tak i ham som i de andre,
noenlunde „stedegne".

Særlig lett å se er dette hos bergensguttene. De synes å ha en
ganske bevisst følelse av eksklusivitet. Det likesom klinger ut av deres
vesen — hos den forkvaklede såvelsom hos gjennemsnittstypen —: „Eg
e’kje normann, eg e fra Bergen." — Også ved utskrivningen viser det
samme forhold sig: bergensgutter føler sig som oftest retløs på østlandet

— særlig når de anbringes på landsbygden, og de förlåter hurtig
tjenesten der og drar over til vestlandet <resp. Bergen).

Min opfatning av østlandsgutten vil tildels ha fremgått av
foranstående sammenstilling av ham og vestlandsgurten. Østlandsgutten, særlig
bygutten — Kristiania typen, — er i almindelighet psychisk enklere,
mer usammensatt. Han er i regelen av ganske jevnt gemytt, godtroende
og likesel. Han stormer ikke på. er ikke den støiende entusiast som så
ofte vestlendingen og er forsåvidt forholdsvis lett å håndtere. — Men
som moralsk undermåler har han jo også sine meget vanskelige feil.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri May 10 20:19:35 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/barnungdom/1922-23/0063.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free