Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1923 - Grenness, Otto: Litt om tilbakestående skolebarn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
52
krigen gjennem lange tider, 1. og 5. gruppe er ubetydelig, mens 4.
synes å være den anseligste av alle.
Det har i sin almindelighet stort verd for enhver lærer å søke å gjøre
sig rede for elevenes mest fremtredende feil. Er man først inne på dette
arbeide, vil det falle av sig selv, at man ogsaa skitserer hovedfeilenes
procentvise forekomst i klassen, i skolen, strøket osv. Ordner man sig
pa en taktfull måte, kan man endog gjøre regning på at elevene selv
bidrar med gode oplysninger om sine (og muligens klassekameratenes)
feil. således som professor CAavicre (DunKerquei meddeler i Etude de
I’Enfance (Bibi. des Congrès Int., Bruxelles 1910, s. 1). Blandt en
gruppe pa 20 elever fant Clavière at
elevene opga sig selv som: utpekte andre som:
, i 6,<;o i 30,4" procent.
urolige (lunefulle)........... . - O.oo - 16,io —
glemsomme................ - 46,«o - 14,70 —
stivsinnet................. - 6,8« - 14,2R —
impulsive................. - 6,0« - lO.oo —
- 9,ot —
tilbøielig til andre unevnte feil - 13,as - 5,ss —
Det er gjentatt inntil kjedsommelighet at vår skole er en bokskole,
en lekseskole, som bare vurderer elevens receptivitet og forsømmer
ka–rakteropdragelsen. Matte man bare ikke bli trett av å fremholde positive
forslag til en såden, vise læreren hvorledes han kan skaffe sig faste
holdepunkter for sin menneskekunnskap og sine forsøg på en
karakter-dannende påvirkning av mere personlig art enn den som antas å Utgå
fra undervisningsstoffet og arbeidet med det. I en fremskreden
„arbeids-skole" vil feillæren først komme til sin fulle rett.
Arbeidet med de menneskelige feil er et så viktig pedagogisk
område at det ikke ustraffet lar sig skyve til side for aldri så mange hensyn
til nytteprinsippet i skolen. Hvad gavner det et menneske om han vinner
hele verden, men tar skade på sin sjel!
Interessen for å rette fysiske feil i skolen har i en menneskealder
vokset op ril en omfattende virksomhet. Det er häp om at hele landet
kan få en organisasjon av skolelægevesenet, og vi vil vel opleve den
dag da skolen har organisert sig for arbeidet med skoleungdommens lek
og idrett. Feriekolonier og alskens andre humanitære innretninger er
godt innarbeidet i samfundets interesse i alle lag. Kort, det er en
stigende sans for omsorgen for skoleungdommens fysiske opfostring og
redning. Derimot merker man dessverre lite til en tilsvarende
beve-gelse innen vedkommende leirer for skolungdommens karakterdannelse.
Man synes å slå sig til tåls med at det offentlige har sørget for en del
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
