- Project Runeberg -  Barn och Ungdom. Nordisk Social-Pedagogisk Tidskrift / Årgång 1926 /
108

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

108

IV. RUM MELHOFF

at det ofte har ergret mig, at avisenes knappe, kostbare plass
skal optas til sådanne for det meste belt likegyldige og
överflödige billeder. De heldigvis hos oss sjelden forekommende
til-felle av selvmord i l’engslene, kanskje kort tid før loslatelsen, har
man i enkelte tilfelle kunnet sette i forbindelse med
vedkommendes frykt for igjen å skulle opta kampen for tilværelsen i det fri
samfund. Og alle gruer de for efterstrafl’en, — vi kan godt kalle
det tilleggsstraffen, som møter den loslatte efter fengselstiden,
fordi folk vet ban har utstått sin straff. Det er denne engstelse
— uro for loslatelsen — man med et fengselsuttrykk har kält
«utgangskrisen», motsatt «inngangskrisen» — frykt,en for selve
fengsel stiden ved begynnelsen av straffen. Hvis pressens menn
hadde anledning til å hore nogen av de almindelige betraktninger
fra cellebesokene og fra loslatte, er jeg viss på det vilde gjöre
sitt inntrykk, og at vedkommende for fremtiden vilde vise mer
försiktighet.

Slik som forholdene nu er, foretrekker ikke sjelden en mann
å ta dom i forhorsretten for å spare sig selv og forst og fremst
familien for å få saken kjent gjennem pressens meddelelser fra
de offentlige retsforhandlinger, selvom ban mener å risikere at
straffen i förste tilfelle kan bli strengere.

På robuste, forherdede karakterer og kanskje mer viderekomne
virker omtalen i pressen ansporende, han føler sig som en
størrelse, en der tales om og skrives om, en der må regnes med, og
ban blir en helt, når ban kommer på Fellesanstalten og beretter
om sine bedrifter. Ikke sjelden betegner en sådan mann sig ved
de navn og attributer avisene har gitt ham. — På atter andre
virker avisenes omtale så vel som alt annet tilsynelatende ikke;
det går vedkommende forbi. Det er disse lite utviklede personer,
som mangler social tilpasningsevne, og hvis plass som regel ikke
er i fengslene, men i forvaringshjem og lignende anstalter.

Men i alle tilfelle får familien et meget alvorlig tillegg til
straffen, hvor pressen har hatt lange, detaljerte referater og
beretninger. Hvad må ikke de pårørende her gjennemgå. som oftest
i tillegg til økonomiske bekymringer. Jeg har ved flere
anledninger sett, hvorledes avisenes meddelelser gjør en sådan familie
og ikke minst baxna sky og skremt. I August Strindberg’s «Påsk»,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 14:30:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/barnungdom/1926/0112.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free