- Project Runeberg -  Samlede værker / Andet bind /
156

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)


III

Da Giuseppe Mansana fulgte sin fars ben til deres æresgrav, og
derved så ut som kunde han hoppe over likvognen, gik han — det
viste sig snart — i sin første, flammende kjærlighed. Han satte
sig ænnu samme kvæll på det jærnbanetog som førte til Ancona,
hans station; der levde hun, og alene synet av henne kunde
dæmpe de luer som brænte fortærende.

Han var forælsket i en som hadde hans natur, en som måtte
tages, en som selv hadde tat hundreder, uten selv at tages, en om
hvem en ælskovsgal Ancona-skald hadde sunget:

Jeg ælsker dig, du brune djævel,

dit smil av ild, dit drueblod,

og tror at gløden av det onde

gir skjønhedsglimtet i dit mod;

ja tror at spillet uten ænde

i lunets, øjets, væsnets glans

er satans uro gjænnem viljen,

at lattrens lokken og er hans.

Jeg tror det, skjønne! — Men langt heller

jeg ælsker dig, og så forgår,

æn sovner i en favn som bærer

mig frem til graven femti år.

Ja heller, heller livets dronning

i uopløslig majestæt,

selv om jeg segner foran gåden,

æn følge hvad jeg forut vet.

Hun var en datter av en østerriksk general og av en dame som
tilhørte en av Anconas ældste slægter. Det vakte i sin tid harme,
da en slik vilde ægte høvdingen for den forhadte, fremmede be-
sætning.

Harmen øktes, om muligt, derved at han var nær på en olding,
og hun atten år og meget skjøn. Men generalens umådelige rig-
dom kunde ha forlokket henne; ti hun sat i virkelig fattigdom
midt i sit herlige palads — et i Italien meget almindeligt forhold.
Slægtens palads danner nemlig ofte et fideikommis, som den der
sitter i det stundom ikke kan holde vedlike. Omtrent så stod
Sakerne også her. Der måtte dog også ha været noget annet med
æn generalens rigdom; ti da han kort efter datterens fødsel døde,
sørget enken i fullstændig tilbaketrukkenhed. Alene kirken og
præsten så henne. Vennerne som hun hadde brutt med, den gang

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:38:35 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/2/0156.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free