- Project Runeberg -  Samlede værker / Femte bind /
136

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - GEOGRAFI OG KJÆRLIGHED - Første handling - Annet møte

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

136 GEOGRAFI OG KJÆRLIGHED

Tygesen. Om forladelse: lægge til! Det må vi! Altså: Karen
er næsten 33 år, er Karen! Der kan De se!
Birgit. Og jeg er vel 35.
Tygesen. Er De? Men Karen ser ældre ut.
Birgit. De må være meget nærsynt.

TYGESEN. Virkelig? –– La mig Se! (Karen unviger og går med det samme ut

i gangen. Døren står åpen.)

Tygesen. Hun tør ikke! Det tænkte jeg nok! — Å, vi har gåt
for langt idag: jeg er blet for varm. Unskyll, frue, at jeg ikke
tar hatten av. Jeg må beholde den på, og frakken også, til jeg
skifter. Nej, det var Turmans skyll. Pokkers Turman! Jeg kunde
ikke få ham til at forstå mig! I grunnen har han ingen fantasi.
Og uten fantasi ingen opdagelse, det siger jeg bestandig; det
gjæller videnskapsmannen som alle andre. Men hvad gjør Turman?
Han husker jo alt han engang har glodd på, og så tar han og
lægger det stykke for stykke tørt sammen, alt det som vites om
samme ting! Nu gjæller det I star. De vet gudinnen Istar. Om
hennes betydning er der megen strid, å, megen! Så sætter han
op hvær linje, hvært ord, hvært tegn i alle de babyloniske og
assyriske myter, som handler om Istar. Og på den måten, ser De

— altså ved at sætte dette sammen akkurat som stykkerne i en
billedæske .. .

Birgit. Jeg forstår —

Tygesen. ... og ved at flytte væk det som er senere tildigtet

— for i alle myter, vet De, er noget senere tildigtet —
Birgit. Naturligvis!

Tygesen. — får han frem det oprindelige billede! Hvad
synes De?

Birgit. Men det er jo sinnrigt?

Tygesen. Visst er det sindrikt. Turman er en betydelig mann!
Og vet De så hvad han får ut ... ?

Birgit. Det er da vel aldrig mig? (Pause.)

Karen (som er kommet in). Dette kan jo ikke interessere Birgit.

Tygesen. Ha, ha, ha! Nej! Det kommer av at Turman har

Snakket mig full, Og nU rænner det OVer. (Karen begir sig in i Tygesens rum.)

Vi går morgentur sammen, Turman og jeg, og har hvær sin dag at
snakke på. Idag har det været hans dag. — Geografi og sprog
er nærmere i slægt æn folk tror. Det var nætop sprogstudierne
som fik mig in pa geografien. Jeg begynte som en ung sproglærd.
Men når jeg holdt på med sprogene, især de gamle, var det som
jeg i det ene hørte havet i fjærn brus — hørte dette lange,
melankolske sug — og dette stadige småkvisker. I det annet sprog
(taier Norsk) hørte jeg akkurat som ekkoet mellem fjællene. Det smald,
og det spratt, og det lo. Og så slættesproget. (På Tysk.) Tunge, ens-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:39:59 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/5/0136.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free