Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - September. N:r 7 - Ronald Fangen: Mål og mening
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MÅL OG MENING
som han hadde siktet efter helt fra han holdt
sit inntog i nordisk politikk. Men Danmarks
kronprins Christian Fredrik var i Norge og
blev betragtet som landets reddende engel.
Han spilte høit spill. Hvor høit det var
forstod omtrent ingen ledende nordmann, —
antagelig bare én: Wedel Jarlsberg, — og han
vurdete rigtig slik at det var håpløst å gå
imot den ophissete og efterhvert fast
sammen-sveisete folkemening. Nu hadde det sig slik
at Carl Johan den første halvdel av 1814 var
ute av stann til å låge aksjon mot Norge
eftersom han lå med sin hær i Belgia. Det manglet
ikke på svenske trusler til Christian Fredrik,
heller ikke på engelske, men han tok dem med
ro og lot sig ikke rokke i den optimistiske
tro at svenskene snart skulde bli ferdige med
Carl Johan og han selv bli svensk kronprins
og engang konge i tre forenete kongeriker:
Danmark—Sverige—Norge. Han gav ikke
nordmennene besked om utlandets holdning.
Han fortet sig med å sammenkalle en norsk
nasjonalforsamling som skulde gi Norge en
forfatning og trygge hans eget norske
kongedømme mens Carl Johan var hindret fra å
gripe inn. Faktisk visste ikke
Eidsvolds-mennene noe bestemt om hvor farlig landets
stilling var da de satt der som folkets kårne
og laget Norges grunnlov. De fikk akkurat tid
til å bli ferdige. Og deres verk blev stående.
Da Carl Johan omsider kunde gå til aksjon
var den norske grunnlov en kjennsgjerning
som han ikke fannt det opportunt å sette ut
av kraft. Jeg påstår åpent at det var et «under».
Det må sies å høre til den berømte
skjebnens ironi at Christian Fredrik blev den
direkte årsak til Norges forfatning, — han som
da han mange år senere blev dansk konge
nektet sit eget land å opheve eneveldet. Han
hadde jo også helst satt sig i besittelse av
Norges krone uten noen forfatning, men
ansvarlige nordmenn og hele folkestemningen
gjorde det klart for ham at han vilde få folket
imot sig. Vilde han ha tronen måtte han
betale med forfatningen. Og når det først var
prisen kunde han like godt betale med en
for-fatningsglad mine. Om han fortsatt hadde
været norsk konge på forfatningens grunn og
så i sin tid hadde arvet den danske
enevolds-trone, — hvordan vilde han da ha manøvrert?
Hans glødende tilhengere på Eidsvold skjøv
spørsmålet fra sig; kanske trodde de at han
var en oprigtig tilhenger av Eidsvoldidéene?
Det er også en skjebnens ironi at Carl
Johan, som virkelig var revolusjonens søn og
imot ethvert enevelde, skulde møte den norske
forfatning som den eneste effektive motstand
mot sine Norgesplaner. Militært hadde han
intet å frygte, julikrigen var både fra norsk
og svensk side nærmest en demonstrasjon, og
han hadde stormaktene på sin side mot det
lille og utfattige norske folk. Men forfatningen
stod der og gjorde det hele innviklet og
bekymringsfullt; han hadde jo tenkt sig at han
selv skulde gi Norge en forfatning, — og
hans svenske rådgivere var mildest talt
forbitret over broderfolkets opstanasighet, —
det var ingen grunn til å gi pardon. Det
tjener Carl Johan til uvisnelig heder at han ga
sig så snart han fra norsk side hadde fått en
redegjørelse for grunnlovens ledende
prinsipper; han anerkjennte det norske storting
og optok forhandlinger med det; den norske
grunnlov hadde seiret i den første store
påkjenning og folkesuvereniteten var anerkjennt
som bærende norsk forfatningsprinsipp.
Hvad slags verk var denne norske
grunnlov, som blev så hastig sammentømret i noen
spennte skjebneuker, mens de folkekårne blev
holdt i uvitenhet om stormaktenes virkelige
stilling, slik at de uten å ane det satt der og
laget forfatning på en vulkan? Her kommer
uttrykket igjen: den er et «under». Den blev
laget av et folk som efter århundreders
ene-voldsstyre i union med Danmark ikke kunde
ventes å ha noen politisk modenhet og tre-
567
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
