Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Institusjons- og institutt-bibliotekenes stilling til statens øvrige biblioteker
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 281 —
nings- eller kombinertei undervisnings- og forskningsanstalter,
museer o. 1., dernæst biblioteker tilknyttet administrative
myndigheter av forskjellig slags.
Felles for begge grupper er at bibliotekenes hele anlegg, deres
bokvalg og tidsskrifthold, deres åpningstid og hele arbeide
først og fremst må ta sikte på å tjene vedkommende institusjons
eget behov. Innen begge grupper, men da især innen den
første, er det en rekke biblioteker som er tilknyttet institutter
eller avdelinger under en og samme hovedinstitusjon.
Der er f. eks. alle bibliotekene ved Universitetets forskjellige
institutter og der er avdelingsbibliotekene ved Norges Tekniske
Høiskole, for å nevne typiske eksempler.
Med hensyn til sin organisasjon er disse biblioteksystemer helt
forskjellig. Norges Tekniske Høiskole har hatt den store fordel —
når man tenker på den bibliotekmes sige ordning — først å bli
grunnlagt i en tid med moderne bibliotekmetoder. Den har også
den fordel at de enkelte avdelinger av skolen er langt fastere
forbundet enn Universitetets mange institutter, likeså at de er
samlet på ett sted, men Universitetets institutter er temmelig
uavhengige og spredt over et langt større areal. Selv om der
er en del likhetspunkter, er forholdene altså ytterst forskjellige.
Det er de da også blitt bibliotekmessig sett. Ved Høiskolen er
der ett fast biblioteksystem, med Hovedbiblioteket som det
centrale midtpunkt. Om den nærmere utformning kan henvises til
Høiskolens årsberetninger og til bibliotekar Ansteinssons artikkel
om Samkjøring i Festskriftet til overbibliotekar Munthe.
Ved Universitetet er forholdet helt anderledes. Å si at de
enkelte institutbiblioteker ingen forbindelse har med
hovedbiblioteket, d. v. s. Universitetsbiblioteket, er vel sterkt sagt,
men organisasjonsmessig sett er det i alle fall sant. Det er
selvsagt langt lettere å skape et nytt biblioteksystem efter moderne
former, enn å omlegge eller bare innføre forandringer i et allerede
eksisterende. Men ugjørlig er det ikke, og er det først blitt
klart for de interesserte at det økonomisk og praktisk er en
vinning å opnå ved endring i det bestående system, vil man
også kunne overvinne vanskelighetene.
Fremdeles er bibliotekene stedbarn ved månge av våre
stats-institus joner. De er ikke alltid hos oss, som i Amerika, det natur-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
