- Project Runeberg -  Bondestudentar. Skuleutgåve ved Olav Midttun /
140

(1936) [MARC] Author: Arne Garborg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IX.

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

nytt liv vakna i han. Han tenkte på dauden, men utan
fæle; han tenkte på Vårherre, men som på ein far.
Hug-mjuk og veik låg han der og kvilde; og kjærlege tankar
strøymde inn på han. Han hadde vandra gjenom
daude-dalen og kjempa i bøn um liv og sjel; men no hadde
han vunne; no var han frelst. Med barnleg tillit vende
han seg til Vårherre. Han visste at Faderen i himmelen
viide hjelpa han no. Hans vonde hjarta var bøygt og
mjukt; no kunde Vårherre få fylgja sin kjærlege vilje.
Og han bad um nåde for alle sine synder for Jesu Kristi
skuld; og han såg Gud Fader sitja uppi himmelen i si
kvite solskinskåpe og smila ned til sitt sjuke barn. Han
vart so kløkkt at han fekk tåror i augo; og det gjorde
vondt i hovudet. No vilde han gjeva seg heilt i Guds
hand og lata hans vilje åleine råda. Um det var Guds
vilje at han skulde døy, so vilde han fylgja kallet utan
mothug; men skulde han leva, so vilde han leva som eit
Guds barn 1 for då åleine kunde han ha det godt i
grunnen. Og dersom Vårherre i sin visdom hadde
fastsett at han skulde leva, so hadde han nok og sine englar,
sine tenarar, som kunde hjelpa han i dette stakkars
timelege . . . Daniel tenkte på Pater omnipotens; og
det måtte vera Vårherre sjølv som hadde sendt han
den tanken.

Livet skulde byrja frå nytt av no. Han hadde aldri
kjent seg so sæl og so trygg; det var Guds fred som
var yver han no; han var visseleg umvend.

Trøytt og hiren som etter ein rus sovna han att og
sov lenge. Vakna på nytt, med blide tankar og Gud
i hugen og kjende seg so rein og so god. Han hadde
mathug og fekk inn noko saftsupe, som han styrkte seg
på; og han gjorde upp med seg sjølv, at det fanst ikkje
glede i verdi som kunde liknast med den sæla han
levde i no, etter at syndene hans var burttekne. I tvo
dagar varde denne sæla. Han låg i ein mild, fredeleg
tilfriskningsdøs og elska og bad, las i salmeboki og
testamentet, og hadde slik glede i Guds ord. Det gruste
i han, når han tenkte på sitt gamle syndeliv miliom
øl-flaskor og tvilarar; og han lova Vårherre, med ein liten

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 16:18:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bondestuds/0144.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free