- Project Runeberg -  Det norske Folks Historie / Anden Deel /
626

(1852-1863) [MARC] Author: Peter Andreas Munch With: Paul Botten-Hansen, Otto Karl Klaudius Gregers Gregerssön Lundh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

626 Eystein, Sigurd og Olaf Magnusssnner.
af fsle sig fristet til at slutte, at han ikke lcenge overlevede ham ; var han
en Ssn af den i Aaret 1030 drcebte Rut paa Viggen, maatte han og
saa ved Magnus’s Dsd verre en meget gammel Mandi ja endog om
han var hans Ssnnessn, maatte han da vcere en Mand i sine modnere
Aar. Klostrets Stiftelse kan vel saaledes omtrentligt scettes til Tiden
omkring 1105. Holmen blev ham forcrret af Kong Magnus, i hvis Le
vetid han altsaa har forberedt Sagen; Godset, han skjenkede dertil, maa,
siden det var hans Fcedrenegods, fsrst og fremst have bestaaet afGaarden
Viggen med Tilbehsr. Det indviedes til St. Benedikt, Munkevcrsenets
egentlige Ophavsmand i hele det vestlige Europa, samt til St. Laurentius,
og kaldes stundom Benediktiner-, stundom Kluniacenser-Kloster. Til denne
Orden hsrte det aldeles bestemt i senere Tider, og det er sandsynligt, at
allerede Sigurd Ullstreng har indrettet det saaledes i mrd Vished vides
dog intet derom, og saa meget er sikkert, at det Kloster, Kong Knut opret
tede eller vilde oprette, var et Benediktiner-Kloster. Det blev siden et af
Norges rigeste og mere anseede Klostres.
I Sigurds Tid stiftedes, som man maa antage, tvende rige og anseede
Nonneklostra begge af Benrdiktiner-Ordenen, og begge i Viken, nemlig
St. Maricr Nonnekloster i Oslo, og Nonneklostret i Gimso.
I det mindste maa dette have vcrret Tilfceldet med det sidst ncevnte, der
efter al Sandsynlighrd var stiftet og doteret af den forhen omtalte Dag
EilivssM, Magnus Barfods Lendermand og Krigskamerat, hvis egen Datter
Vauglid i Aaret 1161 ncevnes som Klostrets Abbedisse og som selv
ikke ncevnes efter Magnus’s Dod, hvorfor man maa formode, at hun ej i
mange Aar har overlevet ham. Det maa tillige ansees som temmelig vist,
at der efter 1130, Kong Sigurds Dodsaar, neppe stiftedes flere Venedik
tiner-Klostre, thi Cistercienser-Klostrenes Tid var nu kommen Med
Klostret i Gimss stod Oslo Nonnekloster i den nsjeste Forbindelse; man
sinder saaledes Abbedisser i Gimso, der havde vcrret Nonner i Oslo,
og heraf opstaar endog sterk Formodning om at Klostret i Oslo var det
celdste og meest anseede. Denne Formodning bestyrkes derved, at Nonneklostret
i Oslo, som det synes, lige fra sin Oprettelse af, var i Besiddelse af
Gaarden Aker med Patronatsretten til Akers Kirke og alle dens prestelige
Indtcegter: en Overdragelse, der ncermest synes at maatte have sundet Sted,
’) Om Holms Kloster se Langes Klosterhistorie S. 316—338.
2) Haakon Herdebreds Saga Cap. 15.
’) Se herom Langes Klosterhistorie S. 73 sig. Det fsrste Cistercienser-Nonne-
kloster, Tart i Borgund, siden Hovedkloster for alle Nonneklostre af denne
Orden, stiftedes allerede 1120.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:54:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/detnorske/1-2/0644.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free