- Project Runeberg -  Det norske Folks Historie / Fjerde Deel, Første Bind /
541

(1852-1863) [MARC] Author: Peter Andreas Munch With: Paul Botten-Hansen, Otto Karl Klaudius Gregers Gregerssön Lundh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

541
1265—74. Lovreformen t Nmge. Rigsmpde 1273.
hans Ssnners Titler, og hvor han lillige gav sine Mcrnd de behsrige
Forskrifter, hvorledes de ftulde forholde sig ved Hyloings-Hsjtideligheden,
hvilke Vaaben de skulde bcrre o. s. v. Og denne Hojtidelighed beramme
des allerede til den folgendeDag, Marie Besogelses-Tag eller St. Svit-
Huns-Tag (2den Juli), den samme Dag, paa hvilken Cardinal Villjam
havde indviet Apostelkirken, og som derfor tillige var dennes Kirke
messcdag, altsaa var en tredobbelt Festdag »). Ta Iste Juli var en Ssn
dag, kunde Gulathinget til denne Tid netop have begyndt sine Forhand
linger, og vansteligt have tilendebragt dem; det er derfor rimeligt, at
Kongen, Erkebiskopen og de ovrige Herrer fsrst senere, henimod Thin
gets Slutning, have begivrt sig til Gulathing, for at lade Arveloven
antage med desto storre Hojtidelighed. Tidligt om Morgenen den 2den
Juli Horte Kongen seiv Tider og Messe i Apostelkirken, og begge lun
kerne, as hvilke den ene kun var fem, den anden run tre Aar, „Ud
messe" i Christkirken tj6 «piriiu snnolo. Imidlertid var der om Mor
genen tidligt tilblcrst almindeligt Thing paa det scrdvanlige Sted, Christ
rirkegaarden, og alt ordnet saaledes som Kongen Dagen forud havde be
stemt. Dette var vel i det hele tåget saaledes som det havde vcrretSkik
og Brug ved de tidligere Hyldinger, men dog i flere Stytter anderlrdes,
og derfor vel paa det saaledes som det findes forestrevet i „Hird
straa", ester den Bearbrjdelse og Udvidelse, som Kong Magnus under
kastede denne Lov (hvorom mere nedenfor). Magnus behagrde sig altfor
meget i al Slags pragtfulde Optog, Hojtideligheder og Ceremonier, til
at han ej skulde have grevet denne Anledning, den eneste, han kunde vente
at opleve, til at gjore de Forandringer og Forbedringer i det Eldre
Seremoniell, som han fandt passende, og derfor er det vel nersten at ansee
som vist, at det Ceremoniell, der findes paabudt iHirdskraaCap. 5, netop er det
selvsamme som det, Magnus nu fastsatte paa Hirdstevnen, og as hvilken endog
denne Hirdstevne selv dannede en Deel. Det bestemmes her udtrykkeligt, at Kon
gen paa denne Hirdstevne stal foreskrive Hirden, hvorledes den havde at forbe
’) At Cardinalen indviede Apostelkirken den 2den Juli 1247, er ovenfor omtalt,
S. 29, og siges udtrykkeligt i Sturlunga Saga VII. 46. Dette forklarer
noksom, hvorledes de Forklaringer i Brudst. af Magnus’s Saga, hvor Hyl
dingsfesten omtales, ssulle oplosts. Udgiverne af Folio-Udgaven S. 391
have lcest !l!oBs!NLz3ucli,F!- og Udg. af B. X. S. 163
KnniiK» me«Busll,ss,- ok hvorved det paa sidste Sted endog er til
fojet en Anmerkning for nogenledes at begrunde denne Lcrsning. Men der
har aabenbart staaet
eller ester den kirkelige Talemaade „commemoreret". Fortortningen for
er lcest som Kross eller KanuK», iku (i Ordet
zferdr el.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:55:28 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/detnorske/1-4-1/0555.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free