- Project Runeberg -  Den signede dag /
175

(1931) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «Og de skal være ett kjød» - IX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

175

«Vel du overlat farmen tel ail frammenkaran du
ha drye heim? Da kun her sjaa rart ut naar du kjæm
att. No ei stund e da vesst best du heil deg heime!

— Du haur kje aloen inat?»

Beret laget sig færdig og for. Noe fjernt hadde
fat i hende. Paa butiken handlet hun det hun
skulde ha, og det var som om det ikke angik hende.
Aandsfraværende spurte hun betjenten om
krøtturprisene, sanste sig, at her var ikke stedet for saant,
og blev flau, skyndte sig og gik.

Ute blev hun staaende og sunde sig. At hun ikke
hadde faat visst krøtturprisene, Verket i sindet. Hun
bar pakkene til buggyen og gik nedover til
kvæghandleren.

»Prisen? Den er grei nufortiden,)) mente manden
leende; «det er én dollar aaret til det blir tre. For fine
firaarings stuter gir jeg idag 4 ’/s; kalver bryr jeg mig
ikke om. Har du noe at sælge ?»

«Sælger du til samme pris?«

«Det faar vi akkordere om.» Manden saa paa
hende. «Litt maa jeg ha for arbeidet. Vil du kjøpe?»

Beret forlot ham, manden hadde hun glemt. —

— Hadde ikke Peder betalt mer, kunde de vel greie
det med pengene, — hun hadde saapas liggende.

Da hun kom sig i buggyen, blev ansigtet tyngre
av alvor. Hun nikket bestemt til noe hun saa: Jeg
faar i Guds navn prøve. Værre kan det ikke godt
bli!

Ved korsveien tok hun vestover.

Hos Doheny var ingen ute da hun kom, og saa
stilt for hun at inde hadde de ikke hørt hende.

Doheny sat i kjøkkenet og læste avisen. Andre
saa hun ikke. Ansigtet hans trak sig op til et glis
da han saa hvem som kom, men saa tungt var
alvoret i hendes at gliset stivnet. Han reiste sig,
hinket over gulvet og satte fram en stol.

«Bra jeg træffer dig alene,)) begyndte hun. Hun

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 20:18:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/dsd1931/0177.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free