Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XII. Jeg vet ikke hvorledes det blev mulig for mig å rive mig løs fra Catherine
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
90 Anatole France
Den gang den demiurg — som kalles Jehova og som
har mange andre navn, siden en i almindelighet bruker
om ham alle de ordene som uttrykker kvalitet og kvanti*
tet — hadde, jeg vil ikke akkurat si skapt verden, for det
vilde være en dumhet, men innrettet et litet felt av uni*
verset til bolig for Adam og Eva, var det i verdensrummet
bare fine vesener som Jehova slett ikke hadde formet, og
som han heller ikke hadde vært i stand til å skape. Det
var et verk av flere andre demiurger som var langt eldre
enn ham og meget dyktigere. Hans kunstferdighet gikk
ikke ut over området for en meget dyktig pottemaker,
som evner av ler å forme skapninger i krukkefasong, det
vi akkurat er. Det sier jeg ikke for å forkleine ham, for
et slikt arbeide står likevel langt over menneskeevne.
Men det er nødvendig å understreke hvor ringe det
syv dagers verk var. Jehova arbeidet ikke med ilden og
bare den gir mesterverker, men han arbeidet med søle og
av den kunde han ikke skape annet enn en sindrig kera*
mikers verker. Vi er ikke annet, unge venn, enn litt potte*
makerarbeide som er gitt liv. En kan ikke laste Jehova
for å ha gjort sig op nogen falske innbilninger om arbeidets
kvalitet. Hvis han i første øieblikk og i arbeidets hete fant
det godt, erkjente han snart sitt mistak, og bibelen er full
av uttrykk for hans misnøie som ofte steg til dårlig humør
og stundom til vrede. Aldri har nogen handverker sett på
sine arbeider med større vemmelse og motvilje. Han
tenkte på å ødelegge dem og i virkeligheten druknet han
også den største delen av dem. Denne syndfloden, som
både jødene, grekerne og kineserne har bevaret minnet om,
var den siste skuffelsen for den uheldige demiurg, som
snart skjønte det unyttige og latterlige ved slik voldsom*
het, og fra da av forfalt til motløshet og en likegladhet som
er blitt stadig større siden Noahs dager til vår tid, og som
nu har nådd toppen. Men jeg skjønner at jeg har gått
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
