Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Den nye filosofiske systemvitenskap - 2. Hobbes - 3. Spinoza
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
40 II. DEN NYE FILOSOFISKE S YST EM VITENS KAP
søker å stagge. Det var mørkemennene i tiden han vilde
tillivs. Mot dem rettet han steile angrep. Av det kunde lett
mistydninger komme til å kveikes.
3. Spinoza.
Det er en eksistens av de sjeldne man studerer i denne
filosof. Knapt er det i hans livshistorie noget trekk som ikke
har sammenheng med en helt enkel side ved hans
personlighet. Denne side ved ham er et ukuelig begjær efter sanheten
og glede ved å tjene den i troskap og som fri mann. Hans
elsk til filosofens gjerning vil i nogen grad forståes ut fra
per-spektivene for vitenskapelig tenkning i 17 årh.; men i
hovedsaken lå nøklen til hans personlige livshistorie gjemt i hans
egen individualitet. Baruch de Spinoza (1632—1677) var av
jødisk herkomst og studerte grundig både sitt folks og dé
kristnes tro, men blev snart fritenkersk og fikk lide meget
for sine kjetterske meninger. Han levde i Holland, holdt sig
der helst for sig selv og skrev i det stille sine tanker ned; i
avskrifter blev de utbredt innen en krets av unge elever; som
regel gikk disse meget varsomt tilverks; det var ingenledes
hvermans sak å bli kjent med det Spinoza hadde skrevet.
Han hadde personlig ikke mange krav til livet. Det var ikke
mere enn så han kunde nære sig ved å slipe optiske glass, i
hin tid et levebrød like usunnt som ulønsomt.
Tenkningen hos Spinoza er rasjonalistisk, efter formen ikke
lite merket av den skolastiske terminologi, efter sitt inhold
nærmest en videre utføring av filosofien hos Descartes. Til
denne filosof holder Spinoza sig støtt, samtykker eller
diskutterer med ham; særlig blir å fremheve, at han godtar
Descartes’ mekanisk-matematiske behandlingsmåte og hans
be-grepsteknik, men forkaster hans dualistiske dom om tilværet.
Spinoza gjør et strengt gjennemført forsøk på å demonstrere
de filosofiske lærdommer matematisk. Under den synsvinkel
går alt som filosofien legger sig borti eller tar op til prøve.
For hele tilværet er ordnet og styret med streng nødvendighet.
Noe hensiktsbegrep, noget som skulde være teleologisk i
anlegget gir tilværet ikke rom for. Desamme setninger som gjelder
innen geometrien med dens fiater og linjer kan måtes til for alle
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
