- Project Runeberg -  Fiskerjænten. Fortælling /
11

(1921) [MARC] Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Fiskerjænten

11

annet æn det han vilde. Men nu så hun det like in i
sjælen på ham, at han aldrig en stund hadde tænkt
på at dele annet med henne æn det hun gav. Hun
opdaget i ett minut, at sådan hadde det været hele deres
liv. Hun hadde begynt i medlidenhed og sluttet i
kjærlighed til det som hun selv hadde været god imot.
Hadde hun nu hat sindighed blot en liten stund; ti han så
hennes opluende harme, blev rædd og ropte: »Jeg vil!«

— hun hørte det; men harmen over egen dumhed og
hans usselhed, over egen skam og hans fejghed kokte
i en sådan glødende hast op mot sprængningens stund

— at aldrig er en kjærlighed, begynt i barndom og
aftensol, vugget av bølger og måneskin, ledsaget av fløjte
og sagte sang, ændt bedrøveligere; ti hun grep ham med
begge sine hænder, løftet ham, og ret av hj ærtens fylle
rundjulte ham, rodde derpå tilbake til byen og gik over
fjællene med det samme.

Han var sejlt ut som en forælsket yngling, der er
på vej at erobre sin mandom, han rodde hjæm igjæn
som en olding der ingen mandom har hat. Kun én
erindring ejde hans liv, og den hadde han dårlig tapt;
kun ett sted i værden hadde han at ta tilbake til, og
dit turde han ikke mere komme. I grubleriet over sin
egen elendighed, og hvordan egentlig dette altsammen
var kommet, fallt hans foretagsomhed ned som i en
myr, og kom aldrig mere op. Byens smågutter, som
hadde mærket sig hans underlighed, begynte snart at
plage ham, og da han var byen en uklar person, såsom
ingen rigtig visste, hverken hvad han levde av eller tok
sig for, så fallt det heller ingen in at værge ham. Han
turde snart ikke mere gå ut, i all fall ikke på gaten.
Hans hele tilværelse blev en kamp med smågutter; de
øvde måske samme nytte som mygg i sommervarmen;
ti han vilde uten dem være sunket hen i en uavladelig
døs.

Gunlaug kom ni år efter til byen, likeså uvæntet som
hun var kommet væk. Hun hadde da en jænte med sig
på otte år, ganske som henne selv fordum, kun at alt

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:06:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fiskjanten/0013.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free