- Project Runeberg -  Fiskerjænten. Fortælling /
24

(1921) [MARC] Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

24

Fiskerjæntiii

lian tok så koldt imot henne, han bad henne nu gå
hjæm, idet han gav henne den advarsel med at vise sin
mor lydighed, selv hvor den fallt tung. Dette syntes
henne dog underligt; ti så meget visste hun, at han
ikke gjorde hvad faren helst vilde! På hjæmvejen brast
det løs, og nætop da møtte hun Pedro Ohlsen. Ham
hadde hun i al denne tid skydd og vilde det samme nu,
ti fra ham kom ulykken. »Hvor har du været?« spurte
han og fulgte. »Er noget gåt dig imot?« Bølgegangen
i hennes sinn var så høj, at den kunde kaste henne
hvorhen det skulde være, og ret overtænkt, så forstod
hun ikke hvorfor moren nætop skulde forby henne at
omgåes ham; det var vel et infall, det ene som det
annet. »Vet du hvad jeg har gjort?« sa lian næsten
ydmvg, da hun var stanset. »Jeg har kjøpt en sejlbåt
til dig; — jeg tænkte du kunde ha lyst til at sejle,« og
han lo. Hans godhed, som hadde noget av den fattiges
bøn, kunde nætop nu røre henne; hun nikket — og da
fiik han travelt, han hvisket ivrig at hun skulde gå
utenom byen i alléen til højre like til det store, gule nøst;
der bakom skulde han komme og hænte henne; der
kunde ingen se det. Hun gik, og han kom, glad, men
ærbødig som et gammelt barn, og tok henne in. De
sejlte en stund rundt i den lette bris, la så til ved en
holme hvor de gjorde båten fast, og steg op. Han
hadde forskjelligt godt med til henne, som han med
frygtsom glæde gav henne, og han tok sin fløjte frem og
spilte. Hun glæmte en stund sin sorg ved at se på
hans glæde, og da svake folks glæde gjør vemodig,
kom hun med det samme til at holde av ham.

Efter denne dag hadde hun en ny og stadig
hemmelighed for moren, og dette gik snart over til at holde
moren utenfor alt. Gunlaug spurte ikke; hun trodde
helt, til hun engang mistrodde helt.

Men også for Ødegård hadde Petra hemmeligheder fra
denne dag: ti hun mottok mange gaver av Pedro Ohlsen.
Ej heller Ødegård spurte, hele undervisningen blev dag
for dag holdt på fjærnere hold. Petra var altså nu delt

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:06:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fiskjanten/0026.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free