- Project Runeberg -  Fiskerjænten. Fortælling /
26

(1921) [MARC] Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

26

Fiskerjæntiii

At der rørte sig noget ejendommeligt i henne, hadde
han ikke tvilt på, like fra hun var barn, og han så
henne marschere syngende i spissen for byens
guttekom-panier. Men jo længer han underviste henne, desto
mindre forstand fik han på hennes begavelse. I hvær
rørelse var den tilstede; hvad hun tænkte, hvad hun
vilde, forkynte ånd og legeme, begge på én gang, av
magtens fylle, med skjønhedens blink derover. Men
sat i ord, og især i skrift, blev det kun barnslighed.
Hun så ut som lutter fantasi, men han fornam den
rigtignok især som uro. Hun var meget flittig, men
hennes læsning gik mindre ut på at lære æn på at komme
frem; hvad der stod på næste side, sysselsatte henne
mest. Hun hadde religiøs sans, men, som provsten
uttrykte sig, »intet anlæg for et religiøst liv«, og Ødegård
var ofte bekymret for henne. Nu stod han nætop ved
utgangspunktet; uvilkårlig flyttedes han i tanken foran
stentrappen hvor han hadde mottat henne, han hørte
morens skarpe stemme lægge ansvaret på ham, fordi
han hadde nævnt Vorherre. Efter at ha gåt nogen
ganger op og ned. tok han sig sammen. »Nu rejser jeg til
utlandet,« sa han med en viss skyhed; »jeg har bedt
mine søstre ta sig av dig så længe, og når jeg kommer
tilbake, skal vi videre prøve. Farvel! — Vi sees nok,
innen jeg rejser!« Han gik så hurtig in i næste værelse,
at hun ikke engang fik ta ham i hånden.

Hun så ham igjæn, hvor hun minst hadde væntet det,
nemlig i præstestolen ved koret, like foran henne, da
hun i flokken stod fremme på gulvet for at konfirmeres.
Hun blev derover så spænt, at hennes tanker længe
var borte fra den hellige handling hvortil hun i
ydmyghed og bøn hadde forberedt sig. Ja, om det var
Ødegårds gamle far, så stanste han og så længe på ham,
da han trådte frem for at begynne. Snart skulde Petra
én gang til bli opskræmt i kirken; ti noget nedenfor sat
jo Pedro Ohlsen i nye, stive klær; han strakte nætop
hals, for at se over gutternes hoder hen i pikeflokken
til henne! Han dukket straks ned igjæn; men gjenta-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:06:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fiskjanten/0028.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free