Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
131 Fiskerjænten
jeg vil ælske det frem i min. bøn, i mit barn,
jeg vil øke dets gavn,
jeg vil søke dets savn
ifra grænsen og ut til de drivende garn.
Her er sommersol nok,
her er sædejord nok,
bare vi, bare vi have kjærlighed nok.
Her er digtende trang,
gjænnem arbejdets gang
til at løfte vort land, blot vi løfter i flokk.
Vi for vide på tog
over gyngende våg,
rundt i landene knejser normanniske tårn.
Men vort modige flag
flyver vidre idag,
og det rødmer av sundhed som aldrig tilforn.
Og vor fremtid er stor;
ti det tre-kløvde Nord,
det skal samles igjæn, det skal blive sig selv.
Hvad du ævner, kast av
i det nærmeste krav,
det skal bæres helt frem av en voksende elv.
Denne bostavn er vor,
og vi ælsker den for
hvad den var, hvad den er, hvad den bliver igjæn.
Og som kjærlighed gror
av den hjæmlige jord,
skal den gro av vor kjærligheds frøkorn igjæn.
Men Signe rejste sig fra pianoet, kom og la armen om
Petra og drog henne in med på kontoret, hvor ingen var.
— »Petra, skal vi være venner igjæn!« — »Å, Signe,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>