- Project Runeberg -  Ein folkelærar / I. /
146

(1911) [MARC] [MARC] Author: Andreas Austlid
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

146

Friskularne

han stygt saara. Daa han so kom heim fraa sjukehuset, var
det eg som baud han hjelpi. Men han svara nei no og. Han
vilde heller tena meg, vera drengen min, sa han . . .

— No var daa Kold komen og sat i stova mi. Han hadde
tala nokre ord med drengen og.

Daa segjer Kold til meg:

»Eg tenkjer det er drengen din som skal hjelpa deg med
borni dine, Kristen Hansen. Han vert rette læraren, skal du
sjaa. No kjem han paa skulen min i vinter, og so tek han
tak hjaa deg naar han kjem heim til vaars.»

»Men trur du at han greider det?» spurde eg.

»Jau, han greider det,» svara Kold; »han er av det rette
slaget.»

»Men du tala so lite med han; korleis kann du vita det?»

»Det ser eg paa augo aat folk,» svara Kold.

No fekk han oss fort i trui paa dette. Daa vart Kold glad.
>Dette er godt,» sa han. »No kjem han Rasmus i sine
vad-maals klæde og held skule aat Vejstrup-borni og talar
Vejstrup-maalet med deim, og dei fær lov aa segja du til han. Dette er
som det skal vera. Skal livet verta sant, maa det vera einkelt.»

»Ja, drengen min kom aat Kold. Den 1ste november 1855
sette han seg paa skulebenken der uppe i Dalby. Daa var
han godt og vel 30 aar . . .

— Same vinteren innreidde so eg snikkarverkstaden min
til skulestova. Soleis vart det friskule her i Vejstrup.

— Og gamle drengen min, Rasmus, han hev vore læraren
her heile tidi sidan.»

Det var ikkje rett mange som Kristen Kold sette pris paa
aa faa ein samtale med — for sin eigen part. Me høyrde
at Kierkegaard var ein. Rasmus Hansen var den andre. »Eg
reknar alltid paa at eg fær emne til tri eller fire foredrag
kvar gong eg talar med deg,» sa han ein gong som denne
mannen kom paa vitjing aat Dalum.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:31:08 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/folkelarar/1/0150.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free