Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - C - coteau ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
coteau 81 coulissier
t. side; spare sammen; tilsidesette; bortse fra;
laisser de legge (en sak) t. side; tilsidesette
(en, n.). 6. O bas sideskib (i kirke). 7. &
du vent lovart; sous le vent le. coteau, pl.
-x [koto] m. haug; bakkeskråning; høide
drag. cotelette [kotlæt] 1. f. kotelett. 2. pl.
(engelske) bakkenbarter.
coter [kote] v. 1. nummerere. 2. f notere
(pris, kurs). 3. angi (høide-, lengdemål) p. teg
ning, kort.
coterie [kotri] f. 1. koteri, klikk. 2. F kamerat.
cothurne [kotyrn] m. koturne, høie støvler
(i antikk tragedie); chausser le skrive tra
gedier; være høitravende.
cdtler [kotje] a. (& m.) kyst-; (pilote)
kystlos.
cotignac [kotiNa] m. kvedesyltetøi.
cotillon [kotijS] m. 1. skjørt; F kvinnfolk.
2. kotiljong (dans).
cotis|ation [kotiz-] f. 1. sammenskudd. 2.
(penge)bidrag, kontingent, -er v. se skyte
sammen; gi sitt bidrag; fg. slå sig sammen
(pour om).
coton [kots] m. 1. bomull; il file un mauvais
(vilain) det står dårlig til med ham. 2. dun
(p. planter; p. haken); jeter son bli lodden.
3. F besvær; slagsmål. cotonn[ade [koton-]
f. bomullstøi; kattun. -é a. dunet, lodden;
(om hår) krøllet, kruset; (om frukt) svampet.
-er v. 1. (se) bli lodden (om tøi). 2. se få
dun; (om frukt) bli svampet, -erle [-ri] f. bom
ullsdyrkning, -plantasje, -eux a. dunet; ullen
(ogs. fg.); svampet, -ier m. bomullsplante.
-ier, -iére I. s. bomullsvever(ske). 11. a. bomulls-.
coton-poudre m. skytebomull.
c&toyer [kotwaje] v. gå (seile, strekke sig)
langs med; fg. streife, være p. grensen av.
cotret [kotræ] m. knippe vedpinner; pinne;
F huile de pryl.
cottage [kota-3] m. lite landhus, -sted.
cotte [kot] f. 1. (kort) kjole, skjørt. 2. arbeids
bukser. 3. (før) d’armes frakk, kittel til å
ha utenpå panserskj orten. de mailles pan
serskjorte, ringbrynje.
cotuteur [kotyto-r] m. medformynder.
cotyl|e [kotil] f. & m. f leddkapsel. -édon
[-edo] m. f> kimblad. -édoné [-edone] a. kim
bladet.
cou, pl. -s [ku] m. hals; de cygne svane
hals (ogs. p. en vogn); prendre ses jambes
au (å son) ta benene p. nakken; rompre
le å q. (fg.) ødelegge en; sauter, se jeter
au de q, falle en om h.
couar|d [kwa-r] a. & m. feig; reddhare, -dise
[-di-z] f. feighet.
couch|age [kuj1-] m. 1. (betaling for) natte
losji. 2. X sengklær; sac de sovepose. 3.
såing av frø; formering ved avleggere. -ant a.
1. chien fuglehund; faire le chien krype,
logre. 2. (ogs. m.) (soleil) nedgående sol;
solnedgang; (m. ogs.) vest (verdenshjørnet).
-e [-] f. l. poet. leie; ekteseng, ekteskap. 2.
(ogs. pl.) barsel(seng), nedkomst; fausse
for tidlig n., abort. 3. bleie. 4. lag (ogs. Js).
5. mistbenk, varmebed. -ée f. natteleie, -kvarter,
-é I. part.; se -er. 11. a. liggende; (om stjerne)
gått ned; étre ligge; soleil solnedgang.
-er I. v. 1. legge til sengs; se legge sig, gå
til sengs; (om stjerner) gå ned. 2. legge (ned);
(om storm, regn) slå (n.) ned; q. par terre
slå en t. jorden; en joue legge an (gevær);
sikte på (en, n.). 3, stryke, glatte; fg. le
poil å q. snakke godt for en. 4. legge på (som
et lag). 5. (par écrit) skrive ned, innføre;
q. sur son testament betenke en i sitt t.
6. ligge, overnatte. 11. m. 1. det å gå til sengs;
(før) (kongens) aftenkur; grand almindelig
kur; petit annen kur (for en mindre krets).
2. (stjernes) nedgang. 3. liggende stilling. 4.
leie, seng(klær). -ette f. liten seng; sengested;
soveplass, køi (jernbane), -eur, -euse, s. senge-
6 Fransk-norsk.
kamerat; mauvais (fg.) uomgjengelig pers.
-is m. 1. underlag av grus, tre; fjelelag. 2.
avlegger.
couci-couci [kusikusi] av. så som så, så lala.
coucou, pl. -s [kuku] m. 1. 3t gjøk, gauk.
2. (horloge å) gjøkeur. 3. F skiftelokomotiv;
flyvemaskin.
coudje [ku(-)d] m. 1. albue; å side om side;
F lever, hausser le drikke tett. 2. kne (p.
rør), sving, -ée f. 1. (i oldtiden) albuemål; alen;
fg. de cent -s (av.) umåtelig. 2. albuerum; avoir
ses -s franches h. god plass, (fg.) fritt spillerum.
cou-de-pied m. vrist.
coud|er [kud-] v. bøie (i form av albue, kne).
-oiement [-wamÅ] m. albuestøt; puffing. -oyer
[-waje] v. 1. puffe, støte m. albuen. 2. komme
(være) i berøring med; fg. grense til.
coudraie [kudræ] f. hasselkjerr.
coudre [ku(-)dr] v. sy (sammen, fast); fg.
føie sammen, forene (å med); se cousu.
coudr|ette [kudr-] f. hasselkjerr. -ier m.
hasselbusk.
couenne [kwan] f. fleskesvor; tykk hud;
F fehue.
couette [kwat] f. 1. fjærdyne. 2. tappleie.
3. & avløpningsslede.
couguar [kugwa-r] m. & kuguar, puma.
coul|age [kul-] m. 1. støpning; de la les
sive bøking (av tøi). 2. svinn, spill (fra en
tønne); lekkasje; fg. tap, spill, -ant I. a. 1. lett
flytende, rinnende, løpende. 2. flytende, utvun
gen. 3. medgjørlig, behagelig; f kulant. 11.
m. 1. løper, ring. 2. >f> utløper. -é m. 1. støpe
metall, -gods. 2. glidetrin (i dans). 3. J sløifing.
4. grunning (maling), -ée f. 1. støping. 2. fly
tende masse, strøm, -er v. A. (transitivt) 1.
gyte, helle; støpe; sile, filtrere; la lessive
bøke. 2. (bas, å fond) bore i senk (sign. B. 3);
fg. å fond avgjøre, uttømme (spørsmål);
(å fond) q. ødelegge, ruinere en. 3. qc.
dans I’oreille de q. hviske n. til en. 4. J sløife.
5. tilbringe, henleve (rolig). B. (intransitivt)
1. flyte, rinne, løpe; være flytende; (om tale,
vers) strømme, flyte (lett); —de source strømme
fritt, falle naturlig; faire helle, gyte; de
qc. (fg.) følge av n. 2. (om tønne, nese, lys)
renne. 3. (bas, å fond) synke, gå t. bunns;
fg. gå t. grunne (sign. A. 2). 4. gli (lett); gli ut,
skride; snike sig; (om tiden) gli (rolig) hen;
sur qc. gli lett hen over n. 5. (om planter)
ikke sette frukt, slå feil. C. se snike sig;
bli ødelagt, ruinert; ødelegge sig; stryke til
eksamen; se la douce gjøre sig livet behagelig.
couleur [kulo-r] I. f. 1. farve (ogs. f.-stoff);
de farvet, kulørt; homme (femme) de
neger, n.kvinne, mulatt(inne); mettre en
male (f. eks. gulv); prendre få f.; bli brun
om stek, bakverk; (om en sak) tegne godt;
en faire voir de toutes les -s gjøre det broket
(for en). 2. pl. (et lands) farver; flagg, fane:
les -s francaises. 3. farve, parti, mening: la
d’un journal. 4. farve, koloritt; fremstillings
måte; locale lokalfarve, 5. preg; (falsk)
skinn, påskudd; F løgn; sous de und. skinn
av; Fen conter (dire) de toutes les -s smøre
tykt på. 6. (kortspill) farve; trumf. 7. "f påles
-s bleksott. 11. a. (de) -farvet; (de) chair
kjøttfarvet; de feu brandgul; de rose
(ogs. av.) rosenrød(t).
couleuvr|e [kulQ-vr] f. snog; avaler des -s
lide krenkelser; bite sin ergrelse i sig; sluke
kameler. -eau m. snogunge. coule(u)vrine
[kulovrin] f. (før) feltslange (kanon).
coulis [kuli] I. a. vent trekk(vind). 11.
m. 1. flytende metall; tynn gips, mørtel. 2.
avsilt saft, suppe. couliss|e [kulis] f. 1. fals,
fuge; løkke, rennesnare; faire les yeux en
skotte, sende forelskede blikk. 2. kulisse. 3.
(plass for) ikke-autoriserte meglere (p. børsen).
-é a. forsynt m. fals, løkke, -eau, pl. -x, m.
T fjær. -ier m. ikkeautorisert børsmegler.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
