Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - G - geai ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
geai 155 gerber
geai [3e] m., & nøtteskrike.
gé|ant [3e-], -ante I. s. kjempe; rise; jette
(-kvinne), gyger; gigant. 11. a. kjempemessig,
kjempe-.
gecko [3æko] m., gekko (sl. firben).
géhenne [3eæn] f. gehenna, pine.
geign|ard [3æN-], -arde; -eur, -euse, s. en som
klynker, sutrer. geindre [3æ-dr] v. klynke, sutre.
gélatin|e [3elatin] f. gelatin, benlim. -eux a.
gelatinaktig. gel|é [3(0)!-] a. frossen; is-, gjen
nemkold. -ée f. 1. frost; blanche rimfrost. 2.
gele; (fast) sky. 3. & de mer gople, manet, -er
v. 1. forvandle til is, få til å fryse; (gjennem)-
isne; ska (v. frost); la porte nous gele det står
kulde fra d.; il a eu le nez -é han har frosset av
sig nesen. 2. (se) bli til is, fryse (til); bli
skadd av frost; il gele det fryser; il a -é blanc
det har rimet, gélif [3elif] a. med frostsprekker.
gelinotte [3(o)linot] f., & jerpe.
gélivure [3elivy-r] f. frostsprekk.
gém|eaux [3em-] m. pl. tvillingene i dyre
kretsen. -iné a. dobbelt, parvis (ordnet).
gém|ir [3em-] v. 1. stønne, sukke; vande
(klage) sig (de, sur over). 2. knirke, pipe; faire
la presse (la) trykke meget. 3. kurre, -isse
ment m. 1. stønning, sukking, jamring. 2.
knirking, piping. 3. kurring.
gemmation [3æmAsjo] f., $ knopping; knopp
setting. gemm|e [3æm] f. &a. 1. (pierre)
edelsten; sel stensalt. 2. $ & i knopp.
-ipare [-ipa-r] a. knoppskytende. -ule f. (sten
gel)spire, knopp.
gémonies [3emoni] f. pl. trainer aux sette
i gapestokken (fg.).
génal [3enal], pl. -aux, a. kinn-, génant [3ænÅ]
a. besværlig, generende. gencive [3Åsi-v] f. tann
kjøtt, gumme.
gendarm|e [3Ådarm] m. 1. politisoldat, gen
darm. 2. gretten pers. 3. mannhaftig kvinne.
4. flekk (i øiet, i diamant). 5. gnist. 6. røkesild.
-er v. se bli hissig, -erie [ori] f. gendarmeri
(-korps, -kaserne).
gendre [3Å-dr] m. svigersønn.
gene [3æ-n] f. übehagelighet, plage, tvang;
tvungent vesen, generthet; vanskelighet, klemme,
(penge)knipe; sans utvungen, ugenert.
genealogjie [3eneak>3-] f. 1. slektregister. 2.
genealogi, -ique a. genealogisk, slekt-, stam-.
-iste m. genealog.
géner [3æne] v. plage, besvære, genere,
trykke; hemme; sette i knipe; étre -é v. genert,
genere sig; ha liten plass; v. i pengeknipe; se
genere sig; umake sig; innskrenke sig; lense
sig (for penger).
génér|al [3ener-], pl. -aux I. a. 1. almindelig,
almen; en = -ement. 2. over-, hoved-,
general-; officiers -aux høiere o. 11. m. 1. hær
fører, feltherre; general. 2. ordensgeneral. 3.
det almene. -alat [-ala] m. generalsverdighet.
-ale f. 1. generalinne. 2. generalmarsj; la
battait alarmtrommen gikk. -alement [-almÅ]
av. almindelig; i almindelighet; i regelen;
parlant sagt i sin almindelighet. general|isateur
[3eneral-], -trice a. generaliserende. -isation f.
generalisasjon; utbredelse. -iser v. gjøre almin
delig, utbre(de), ta i videre forstand, -issime
[-isim] m. overgeneral. -ité f. 1. almindelighet.
2. flertallet, de fleste.
génér|ateur [3ener-], -trice I. a. avlende, frem
bringende, avle-. 11. m. dampkjel; (elektrisitets)-
generator. -atif a. avle-, frembringelses-. -ation
f. 1. avling, frembringelse. 2. generasjon, -eux
a. I. edel, høisinnet, -modig. 2. gavmild. 3.
fruktbar (jord); edel (vin), -ique a. slekts-.
-osité f. edel(modig)het, høisinn. 2. gavmildhet;
pl. velgjerninger.
gen|ése [3(o)n|æ-z] f. skapelse(ssystem); til
bhvelse; G- første Mosebok, -ésiaque [-esjak] a.
1. skapelses-; skapende. 2. i første Mosebok.
gen|estrol(l)e [ 3(o)n|æstrol] f., $ farvevisse.
-ét m., f visse; (å balais) gyvel.
géneur [gæno-r] m. brysom pers.; plageånd.
genevois [3Qnvwa] a. genfisk; G- s. genfer.
genévr|ette [3(o)nevr-] f. enebærdrikk. -ier m.
enebærbusk, brisk, -iére f. enebærplantasie,
enerkjerr.
gén|ial [3en-], pl. -aux, a. genial, -ie m. 1.
genius, and. 2. (stor) begavelse, anlegg; ånd,
gem (ogs. pers.); de genial, (høit)begavet;
avoir le de h. anlegg for; avoir le de la
destruction være besatt av en ødeleggelsens
and. 3. eiendommelighet, karakter, vesen. 4.
ingeniørvesen, -korps; officier du ingeniør
offiser.
geniévr|e [3onjæ-vr] m. 1. enebær, brisk, einer.
2. genever.
génisse [3enis] f. kvige.
génit|al [3enit-] pl. -aux, a. forplantnings-,
kjønns-, -if m. gr. genitiv.
genou, pl. -x, [3(o)nu] m. 1. kne; å -x på k.;
aux -x de på k. for; se mettre å -x knele;
fléchir le(s) -(x) bøie kne; avolr la tete comme
u.n være skallet. 2. f & f kne, ledd. 3. &
(are)lome; spant i kim(m)ingen. 4. skallepanne.
-lllére [-jæ-r] f. 1. kneskinne, -pute; -varmer.
2. støvlekrave.
genr|e [ 3År] m. 1. & & $ slekt; humain
menneskesl. 2. slag(s), art; de vie levevis
3. (kunst-, stil)art; genre; peintre, tableau de
genremaler, -billede. 4. smak, mote; (dannet)
vesen, (fine) manerer, levemåte; de mauvais
smakløs, ufin; se donner du prøve å se ori
ginal ut; se donner du —, des -s spille fornem,
legge sig til fine manerer. 5. gr. kjønn, -eux I.
a. fin, moderne. 11. m. effektjager.
gens I. [ 3a] s. pl. (et tilføiet adjekt. settes i
nunk. umiddelb. foran —, ellers i hank.; dog
er de m. subst. alltid m.). 1. folk, mennesker,
personer (ofte som pl. av homme); des jeunes
unge menn (mskr.); du peuple menigmann;
du monde folk av de høiere stender, storfolk;
legmenn; de rien småkårsfolk; de cheval,
de pied hest-, fotfolk. 2. (tjeneste)folk, tyende;
personale; de maisons herskapstjenere. 3.
droit des folkerett. 11. [ 3æ-s] f. (romersk)
slekt, gent [ 3a] f. folke(ferd); sleng, flokk.
gentiane [3Åsjan] f., f søte.
gent|il [ 3At|i] I. a. (f. -ille [-i-j]) nydelig, nett,
pen (ogs. iron.); søt, snild (avec imot). 11. a. &
m. hedensk; hedning. gentilhomm|e [3Åtijom],
pl. gentilshommes [3Åtizom] m. adelsmann;
de parchemin nybakt a.; de la chambre
kammerjunker, -erie [-ri] f. adelskap, -iére f.
fctfj* herregard. gent|ilité [ 3Åt-] f. hedenskap.
-illatre [-ijA-tr] m. landjunker. -illesse Kjæs]
f. 1. tekke(lighet), ynde; elskverdighet, høflig
het. 2. morsomhet, vittighet. -iment av. av
gentil I.
génuflexion [3enyflæksj3] f. knebøining, -fall.
geo [3eo] f. F = géométrie. -centrique [-SÅ
trik] a. geocentrisk. -désie [-dezi] f. landmåling.
-désique [-dezik] a. jordmålings-. -gnosie
[-gnozi] f. jordbunnslære. -graphe m. geograf.
-graphie f. geografi, -graphique a. geografisk.
. Éedl|e [ 3o-l] f. 1. fengsel. 2. slutters bolig.
-ier, -iére s. fangevokter(ske), slutter.
géo|logie [3eo-] f. geologi, -logique a. geolo
gisk, -logue m. geolog, -métral, pl. -aux, a.
geometrisk, -métre m. geometer; landmåler.
-metne f. geometri, -métrique a. geometrisk.
gérance [3erÅ-s] f. styre, ledelse.
geranium [3eranjom] m. f geranium, storke
nebb.
gérjant, -ante [ 3er-] I. s. bestyrer(inne), for
retnmgsfører(ske); direktør, disponent; forvalter;
vicevert; (ansvarlig) redaktør; f. (ogs.) oldfrue.
11. a. bestyrende.
gerbage [3ærba-3] m. det å binde, kjøre inn
kornband. gerb|e [3ærb] f. 1, kornband, nek.
2. knippe, bunt; (blomster-, fyrverkeri)bukett;
(vann)stralebunt. -ée f. nek som ikke er helt
uttresket; grønnfdr. -er v. 1. binde nek, sette
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
