Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - M - muse ... - N
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
218 naissant
muse
muse [my-z] f. I. muse (fg. = inspirerende
kvinne; dikterbegavelse; diktart); pl. (ogs.)
diktekunst. 11. begynnende brunst (h. hjort).
museau [myzo] m. 1. snute, mule; F fjes,
snute; donner sur le gi p. trynet, kjeften;
beau, plaisant søt fyr; vilain flabb, ekkel
fyr. 2. (de clef) rand p. nøkleskjær. 3. (kor
stols) armlene.
musee [myze] m. museum, samling.
mus|eler [myzlle] v. gi munnkurv på; fg.
stoppe munnen pa. -eliére [-oljæ-r] f. munnkurv;
neserem.
muser [myze] v. somle, gå og drøse.
muserol(l)e [myzrol] f. neserem (p. stangbissel).
musette [myzæt] f. I. 1. sekkepipe; s.-melodi;
jouer de la blåse p. s.; F pimpe; bal
offentlig ball; danselokale. 2. F kverk, strupe;
se couper (I). 3. mulepose; F ce n’est pas dans
la det er ikke t. å kimse av. 4. X brødpose;
(strigle)pose; (forbindings)taske. 5. (skole)veske.
11. 3s spissmus.
museum [myzeom] m. (naturhist.) museum.
musijcal [myzi-], pl. -aux, a. musikalsk, -cien
[-sjæ], -ienne, s. & a. musikalsk (pers.); musiker;
musikant, spillemann; étre bon v. en dyktig
musiker, spille godt. musiqu|e [myzik] f. 1.
musikk (tonekunst; utført musikk; musikk
stykke; ogs. fg.); de chambre kammerm.;
faire de la musisere; se mettre (2), boite (1).
2. (skreven, trykt) musikk, noter: écrire, lire
de la —; (livre, cahier de) notebok, -hefte,
noter; papier de notepapir; se réglé 11. 1).
3. musik(korps), orkester, kapell. 4. F slumper.
(i glassene). 5. F klager, innvendinger; F snyteri.
-er v. 1. sette i musikk. 2. musisere.
musqujé [mysk-] a. parfumert med (som
lukter, smaker av) moskus; moskus-; fg. søt,
slesk; søkt, affektert, -er v. parfymere m.
moskus.
musulm|an [myzylm|Å], -ane [-an], s. & a.
muselman; muselmansk.
mutjabilité [myt-] f. foranderlighet. -ation f.
forandring, veksling; personskifte; (eiendoms)
overgang t. ny eier.
mutil|ation [mytil-] f. lemlesting (ogs. fg.). -er
v. lemleste (ogs. fg.); skamslå; hdpital des -és
hjem for vanføre.
mutin [mytæ] a. & s. trossig, stridig, uskikkelig,
opsetsig (pers.); mytteristifter, oprører; F kjekk,
livlig; faire le være trossig, trosse. mutin|é
[mytin-] a. opsetsig, oprørsk, i oprør; (om sjø)
oprørt. -er v. gjøre trossig, ophisse; se bli
trossig; bli oprørt (de over); reise sig (i tross),
gjøre mytteri, -erie [-ri] f. tross(ighet), (gjen)-
stridighet; mytteri, oprør; F kjekkhet, liv(lighet).
mutisme [mytism] m. stumhet; taushet.
mutujalité [mytu-] f. gjensidighet; gjensidig
forsikring(s-system). -el a. gjensidig, innbyrdes.
-elle f. 1. selskap for gjensidig forsikring. 2.
skole m. innbyrdes undervisning.
myologie [mjologi] f. muskellære.
myop|e [mjop] s. & a. nær-, kortsynt (ogs.
fg.). -ie f. nær-, kortsynthet (ogs. fg.).
myosotis [mjozoti(-)s] m., -f> forglemmigei.
myri|ade [mirj-] f. myriade, (antall av) titusen;
utallig mengde, -apode [-apo(-)d] m. tusenben.
myrmidon [mirmido] m. pusling, (liten) tass;
fg. stakkar, kryp.
myrrhe [mir] f. myrra.
myrt|e [mirt] m. $ myrt. -ille f. blåbær.
myst|agogue [mist|ago(-)g] m. innfører i (de
greske) mysterier. -ére m. 1. rel. mysterium (h.
grekerne og i kristendommen); ceremoni: -s
sacrés; les saints -s messeofferet, messen.
2. mysterium, hemmelighet, gåte, n. gåtefullt;
(ogs. pl.) hemmelighetsfullhet, -kremmeri; faire
des -s være hemmelighetsfull; faire de,
mettre å gjøre en hemmelighet av, holde
hemmelig; (parler) avec hemmelighetsfullt;
tout cousu de -s stappfull av hemmeligheter.
3. (i middelalderen) mysterium (religiøst skue
spill); de la Passion pasjonsskuespill. -érieux
[-erjø] a. 1. rel. mysteriøs. 2. (ogs. s.) hemme
lighetsfull (pers.). 3. (ogs. m.) gåtefull; det gåte
fulle, -icisme [-isism] m., filos., rel. mystisisme.
-icité [-isite] f. mystisk karakter; hang t. religiøs
grubling. mystif|icateur [mistif|ikato-r], -trice,
s. en som holder folk for narr. -ication f. mysti
fikasjon, det å holde for narr; spøk. -ier v.
mystifisere, holde for narr, føre bak lyset,
spille et puss m. en. mystique [mistik] I. a.
rel. 1. mystisk, uforklarlig; symbolsk. 2. til
bøielig til mystisisme, religiøst overspent. 11.
s. mystiker. 111. f. mystikk.
myth|e [mit] m. myte, (gude-, helte)sagn; fg.
en saga blott, -ique a. mytisk, sagn-. -ographie
[-ografi] f. mytestudium; avhandling om myter,
-ologie f. 1. mytologi, gudelære. 2. samling av
usannheter. -ologique a. mytologisk, -ologue
s. & a. mytolog, mytekyndig (pers.).
N
dypt v.; fg. sv. ovenpå, sitte godt i det; dans.
(fg.) svømme, svelgje, leve i . . .; (om foten)
drukne i (skotøiet); sitte løst (om klær). 2.
(om ting) flyte, svømme (ovenpå). 3. ro, -eur,
-euse I. s. 1. svømmer. 2. roer. 11. a. & svøm
mende, svømme-.
naguére(s) [nagæ-r] av. nylig.
naiade [naja(-)d] f., najade, vann-nymfe.
naiif [naif] a. naiv; naturlig, ukunstlet; barnlig,
troskyldig; enfoldig.
nain [næ], naine [næ-n], I. s. dverg. 11. a.
dvergaktig, dverg-.
naiss|ance [næs-] f. 1. fødsel; (aveugle) de
fra fødselen; esprit de medfødt begavelse.
2. herkomst, fødsel, byrd, ætt, slekt; fornem
ætt, adelig byrd. 3. ophav, oprinnelse, begyn
nelse; frembrudd; donner å gi anledning til,
fremkalle; prendre (sa) begynne, opstå. 4.
begynnelse(spunkt, -ssted); (elvs) utspring, kilde,
opkomme. -ant part. (se naitre) & a. som fødes;
opstående, begynnende, (frem)spirende, gryende,
frembrytende; cheveux -s fritt flagrende (el.
N, n [æn] f. el. [no] m. n (bokstav); N.
nord, Napoleon, N. N. (ukjent navn); N°, n°
numéro.
i’ se ne.
nåbab m. nabob (ostindisk fyrste; rikmann).
nab|ot, -ote s. & a. bitte liten (mann, kvinne).
nacarat [nakara) m. & a. übøiel. rødgul
(farve).
nacelle [nasæl] f. (liten) båt, jolle; (ballongs)
gondol.
nacr|e [nakr] f. perlemor, -é a. perlemors
aktig, perlemors-.
nadir [nadi-r] m. £ nadir (motsatt senit).
nag|e [na-3] f. 1. svømming; å la ved å
svømme; traverser å la svømme over (et
vann); se jeter åla hoppe, stupe ut (i vannet);
F en svett, gjennemvåt av svette. 2. roing.
-eolre [-wa-r] f. 1. (fisks) finne. 2. svømme
blære, -belte, -sele. -er v. 1. svømme; comme
un chien de plomb sv. som en sten; entre
deux eaux sv. und. vannet; fg. bære kappen
p. begge skuldrer; en grande eau_sv. på
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
