Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - R - replier ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
replier 298 reprendre
tilbaketog, -er v. 1. folde igjen; folde (legge)
sammen (igjen). 2. krøke, bøie, bukte; vikle,
tvinne. 3. X trekke (el. drive) tilbake. 4. se
foldes (sammen); krøke, bøie sig; tvinne
sig (ogs. fg. = bruke list, søke utveier); trekke
sig tilbake (sur mot, til); se sur soi-méme
samle sig (sine tanker).
répliqu|e [replik] f. 1. svar, replikk; innven
ding, motmæle; il n’y a pas de å cela det
kan der ikke være n. å si på; avoir la vive,
prompte ikke være forlegen for svar, Være
slagferdig. 2. teat. stikkord; replikk. 3. dublett
(av kunst-, oldsaker), -er v. 1. svare, gi svar,
replisere (ogs. jur.). 2. (å) innvende (mot),
svare (på). 3. svare med, gi t. svar: une
insolence.
reploiement [roplwamÅ] m. = repliement.
replonger [roplo3e] v. 1. dyppe, dukke igjen,
senke (kaste) i vannet igjen; fg. la synke til
bake (i en tilstand). 2. (se) dukke (dykke)
igjen; se (ogs.) synke tilbake (i en tilst.).
reployer [roplwaje] v. = replier.
repolir [r(o)poli-r] v. polere (slipe) igjen; fg.
(atter) avfile, omarbeide (et skrift).
répondant [-podÅ] m. 1. respondens (v. mes
sen). 2. eksaminand; preses (v. doktordisputas).
3. kaveringsmann; hjemmelsmann; garanti.
-pondre [-po dr] v. 1. svare (å q. en); qc.
svare (med) n., gi n. til svar; la messe si
svarene i messen; ad rem sv. nøiaktig p.
spørsmålet, sv. treffende; (en droit, en
médecine) underkaste sig, klare (juridisk, medi
sinsk) eksamen; la lettre a été -due brevet er
blitt besvart; une lettre -due et besvart b.
2. svare (igjen), gjøre innvendinger (motlegg). 3.
å (qc.) svare på, gjendrive. 4. å gjengjelde:
au salut de q. (ens hilsen). 5. å la citation,
å l’assignation møte eft. innstevningen. 6.
å svare til (forventning), være p. høide med;
stemme (være i overensstemmelse) med. 7.
å, dans gå (vende) ut til, føre til, stå i for
bindelse med; (om smerter) å strekke sig
til. 8. de, pour svare (stå inne) for; que
borge for at; avoir de quoi ha n. å sette i pant.
9. se svare sig seiv (hv.); svare (symmetrisk)
t. hv., være parallelle, ligge like overfor hv.;
forstå hv., sympatisere, -pons [-po] m., respon
sorium, svar (i messen). -ponse [-po-s] f. 1.
svar (å, de på); svarbrev; donner, faire
(å qc.) gi svar, svare (på n.); il n’y a pas de
der er ikke noget s. (tilbake); en å til s.
på; pour toute som (eneste) s.; (ogs.) isteden
for å svare. 2. svar (å på); gjendrivelse (å av);
cela est sans det er uimotsigelig.
repor|t [r(o)po-r] m. 1. transport (av en sum),
overføring (t. neste side); faire un —, faire le
d’une somme overføre en sum. 2. lån p.
verdipapir (i form av salg og tilbakekjøp t.
bestemt tid); forskjell (i verdipapirs) kurs (fra
den ene termin t. den andre), -ter1 [-te] v. 1.
bære (bringe) tilbake. 2. flytte (sette) (p. et
annet sted i en bok); "f transportere, overføre
(t. neste side). 3. legge (t. en annen tid). 4.
gi lån p. (verdipapir); gi (en) lån p. verdipapir
(sign. report 2). 5. se la tanken gå tilbake
(t. en annen tid).
reporter2 [r(o)port6-r] m. reporter, (avis)-
referent.
repos [r(o)po] m. 1. hvile, ro; (ogs.) nattero;
prendre, se donner du ta sig h., hvile sig;
jour de, du hviledag. 2. hviletid; pause;
(i vers) cæsur. 3. hvilested; (trappe)avsats
(mell. etasjene). 4. ro, übevegelighet, uvirksom
het; se tenir en holde sig rolig. 5. ro, fred
(i sinnet, i samfundet); étre (dormir) en, avoir
l’esprit en være rolig, trygg (sur for); lalsser
q. en la en være (i fred); f valeur (å cou
verture) de tout fullkommen sikkert (verdi-)
papir. repos|é [r(o)poz-] a. uthvilt,* frisk; (om
vin) lagret; fg. rolig, koldblodig; å tete -e
rolig, m. modent overlegg, -ée f. (vilts) leie.
-er v. (se ogs. -é) A (intransitivt) hvile
(sig); sove; fg. hvile, ligge begravet; ligge
gjemt; sur hvile (være støttet) på; fg. (ogs.)
grunne sig (bygge) på; laisser (un liquide)
la (en væske) bunnfelle sig. B (transitivt)
1. sette (stille) igjen. 2. legge t. hvile, hvile ut,
la hvile (sig); fg. forfriske: le sommeil -e le
teint; være en hvile for, berolige, gi lindring;
cela -e de det trøster en for, er en behagelig
avveksling efter (synet av); ses yeux, sa
vue sur la sine øine hvile m. velbehag på. 3.
se sette sig igjen; hvile (sig); (om arbeid,
jord) hvile, ligge brakk; se sur hvile (sig)
på; være støttet (grunne sig) på; forlate sig
(stole) på (de, pour m. hensyn til); (om synet)
dvele (m. velbehag) på. -oir m. 1. hvilested.
—plass. 2. katolsk (midlertidig) alter (p. en
prosesjons vei).
repouss|ant [r(o)pus-] a. 1. morsk, streng.
2. frastøtende, avskrekkende, motbdyelig. -ement
[-ml] m. (tilbake)støt (av skytevåben). -er v.
1. støte (skyte, drive, kaste) tilbake; X (ogs.)
slå tilbake (angrep); (fysikk) frastøte (et annet
legeme). 2. fg. tilbakevise, forsvare sig imot:
une injure; stå imot: une tentation; av
vise, -slå; forkaste (forslag). 3. avskrekke; virke
frastøtende. 4. utstøte, sette i (et skrik) igjen.
5. skyte (blader, grener) igjen. 6. vokse ut (frem)
igjen; (om plante) skyte nye skudd, skyte
igjen. 7. (om fjær) spenne; (om skytevåben)
støte, spenne, -oir m. 1. drivbolt; (billedhuggers)
stenmeisel. 2. kraftig (mørkt) parti (i forgrunnen
av et maleri); fg. motsetning (pers. el. ting som
fremhever en annen); servir de å være en m.
til, tjene t. å fremheve. 3. F fugleskremsel,
stygging.
répréhens|ible [repreÅs-] a. daddel-, last
verdig, -ion f. daddel, irettesettelse, skrubb.
reprendre [r(g)prÅ-dr] v. (se ogs. repris) A
(transitivt) 1. ta igjen; ta (klær) på igjen;
ta i sin tjeneste igjen; ta (tjeneste) igjen; ta
(sin plass) igjen; ta mere: du pain; un
employé de plus anta (feste) en funksjonær
til; les armes gripe t. våben igjen; le
lit gå t. sengs igjen; la parole ta ordet igjen
(sign. 3); q. ta en med sig (tilbake), hente
en. 2. fakke (fange) igjen; la fiévre l’a pris
han har fått feber igjen; vous volla -pris nu
sitter De pent i det igjen; je n’y serai plus
-pris, on ne m’y -prendra plus det skal jeg
ikke mere utsette mig for (innlate mig på);
que je ne vous y -prenne plus la mig ikke mere
gripe Dem i det. 3. ta (n.) tilbake: sa parole
(sitt ord, løfte); sign. 1. 4. ta (erobre) igjen,
tilbake: un fort. 5. få igjen, tilbake;
son courage få mot igjen; le dessus få over
taket (komme ovenpå) igjen; komme sig igjen
(eft. sykdom); racine slå rot igjen; ses
sens komme t. sig seiv, sanse sig igjen. 6.
lejchemin de atter gi sig på vei til; terre
lande igjen; la mer stikke i sjøen igjen.
7. få (fatt) på, begynne igjen; ta op igjen (teater
stykke); gjenta (i hovedtrekkene), rekapitulere;
(son historie, la chose) de plus haut gå
lenger tilbake (i sin fortelling, i fremstillingen).
8. reparere, bøte, lappe, stoppe; une maille
ta op en maske (i strikketøi); - sous (par
dessous) ceuvre, en sous-æuvre reparere "under
delen av,fbygge funder (mur); fg. gjenopta
(arbeid) i en annen form. 9. dadle, utsette n.
(å på). B (intransitivt) 1. ta t. orde
igjen, fortsette, svare; oui -prlt-il ja, fortsatte
(svarte) han, sa han så. 2. (om ting) begynne
(komme) igjen; å q. igjen komme over en;
la fiévre lui a -pris hans feber er kommet igjen.
3. bli bedre, komme sig; slå sig op (ta"opsving)
igjen. 4. vokse ut igjen; (om sår) lukke sig,
gro igjen; ’(om plante) slå rot igjen. 5. størkne
igjen; fryse~(legge sig) igjen. C. se tas til
bake; la"*sig bli herre over sig seiv
igjen; bli venner igjen; rette sig (sine uttrykk),
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
