Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVIII. Buréja til Transbaikalien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
en ulykke
341
kommet mot toget, andre at han hadde forsøkt på å hoppe
over linjen foran lokomotivet. Hadde han vært full? Ingen
visste det. De andre arbeidere, som hadde vært et stykke
unna, hadde ikke sett ham komme. Stakkars mann, der lå
han, pen, stor, kraftig kar, det ene ben avslitt ved kneet, og
to brudd på hjerneskallen. Han var bevisstløs. Legen satte
kompress-binn om benet for å stanse blodet, og
forbant hodet, men det var ikke håb. Armen som hang slapp
over den stokken han lå på, var ganske blå og koll, ingen
puls å merke; men han pustet enda. Mange arbeidere sto
omkring, og noen av dem hjalp også legen. Der sto også kvinner;
men ingen gråt eller jammer, det var som det var en nokså
dagligdags ting det hele. Hadde han da ingen venner, denne
staute karen? Oppe på skinne-gangen så jeg en støvle som
ingen enset; det var det avslitte benet som lå igjen, og
kjøtt-filler lå det også bortefter skinne-gangen. Så ble han lagt på
en presenning, og båret op i vognen; en arbeider kom med
det avslitte benet, og det ble langet op efter. Så pep det, og
vi gikk videre. Snart var praten og latteren i kupeen i like
god gjenge som før. Men om kveilen døde mannen. -Ute var
det dyp, stille natt over skogen, med måneskinn.
På stationen Gondatti, hvor vi overnattet, så vi alskens
grønsaker, store kålhoder, blomkål, gullerøtter, rødbeter,
kålrabi, tomater osv., alt stort og frodig, og drevet frem der om
sommeren, til trods for den lange, kalle, og snebare vinter.
Jorden er fet, og sommeren er varm, og da kan det nok gå, selv
om bunnen på mange steder her er evig frosset, så snart en
kommer et stykke ned i den. Men sommeren synes å være
vell kort for kornet. Ved en station lengere frem og noe høiere,
hadde de nu iår forsøkt med havre, men den ble ikke moden;
riktignok var den sådd for sent, sa de. Men ellers er det
værhardt, uten ly, over disse slettene, vinteren kommer tidlig og går
sent, så det gir liten tid for kornet.
Et underlig lann! Her kommer det in en meget dannet
Tirsdag
14. okt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
