- Project Runeberg -  Ung må verden ennu være /
283

(1947) [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

syntes som han at det ikke var noe å vente efter. Såvidt
han forstod hadde hun en konflikt med faren. Hun var
meget ensom. Efterhånden var Leonard blitt redd for
at hun kanskje var for ensom; hennes steile skyhet pinte
ham undertiden.

Hjemkomsten til England hadde artet sig anderledes
enn Leonard hadde trodd. I Moskva hadde han husket
sin families ansikter som groteske, forvridde masker; de
tilhørte den andre siden og derfor måtte de se sånn ut;
nesten forbauset opdaget han hvor menneskelige de var.
Hans mor var død på en klinikk i London; engang hadde
han i sin grusomhet vært redd for dette dødsleiets terror.
Det lå en stakkars gammel kvinne som ikke syntes hun
hadde vært god nok mot sine barn og ikke ventet å få
kjærlighet tilbake. Når de motsa henne blev hun glad,
men det var en glede for å gjøre det lettere for dem;
selv hadde hun skjønt noe annet. Det siste døgnet
snakket hun bare om deres far. Til slutt var hun langt borte,
og det var de som måtte prøve å nå henne, og de kunde
ikke. Da de lukket øinene hennes, følte de sig som
skyldnere som aldri kunde betale. Hun hadde
overvunnet dem ennå en gang.

Alle tre barna var der. Bwanaen var kommet fra
Kenya. Hvor Leonard hadde gjort henne urett. Hun
var tidlig eldet av slit og bekymringer, farmen gikk med
underskudd, hennes tynne brune hender var vant til å
ta i. Leonard var rørt over henne, endog da hun brukte
negeruttrykk og sa til ham at de var, tross alt, barn av
samme mave. Selv Francis var dypt beveget i
døds-værelset. Han var kanskje en meget nøktern natur, uten
mange berøringspunkter med Leonard, men overfor det
ugjenkallelige som lå hvitt og fjernt foran dem, blev
livets bånd så dyrebare, de måtte ta vare på dem. Francis

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:06:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnungma/0285.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free