- Project Runeberg -  Veien frem. Artikler i utvalg ved Odd Hølaas /
167

(1947) [MARC] [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

forstår en at en lever i et land, hvor menneskene faktisk
vet hvad de vil; hvor hat og kjærlighet ikke flyter
sammen; hvor klimaet er is og flammer.

Kritikk tåles i avisene her; men aldri skepsis.
Overhodet er tvilen sikkert den sinnstilstand som bolsjevikene
forakter inderligst. I den mangelen på tro, som
Vest-Europa dyrker under navn av objektivitet, ser de vår
avmektighet. Det var ikke uten interesse å lese i
«Pravda», efter Tsjeljuskinredningen, et blodig angrep
på de borgerlige videnskapsmennene som nesten
enstemmig hadde vært fulle av betenkeligheter, innvendinger,
mistro om hvorvidt folkene på isflaket kunde reddes
med flyvemaskiner. «En offentlighet som stirrer sig
blind på døden, vilde ha bragt dem døden.» Men
lederne i Moskva tvilte ikke, de vilde tro, og de trodde
så folkene levet.

Ved siden av pressen er teatret det viktigste middel
som diktaturet har til å prege menneskene med sine
mål. Og siden Hellas liar teatret aldri tatt slik del i et
folks liv som her.

Hvor russerne elsker sitt teater! Eventyrlig for tidlig
strømmer de dit om kvelden, det er som de sitter og lar
forventningens øieblikker sive lykkelig gjennem sig.
Mellemaktene varer i halvtimevis, menneskene vil ha
det slik, den gylne aftenen må aldri ta slutt.

Stuvende fulle er teatrene hver kveld; her sitter
arbeidere, rødegardister, kontorfolk, G.P.U.-kommandører
(alltid med de peneste pikene i Moskva), tartarer,
kinesere, dådyr-øiede georgerinner. Små pionér-piker med
røde slips kommer hastende inn i salen, de kysser
hverandre på hånden og kaller hverandre for Sjora, Sjoraska.
Fra galleriet kommer der seilende ned brever, knyttet
fast i røde slips, de har det enestående.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:07:11 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnveienfrm/0167.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free