Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3. Den gamalnorske tidi (1000—1350)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
paa pergament eller bókfell, det er sauskinn eller
kalvskinn, som er vel maka og sletta. —
Runeskrifti heldt seg likevel i innskrifter jamsides latinsk
skrift til urakr. 1400 (paa Island til 1500).
I fyrstningi vart den nye skrifti mest bruka
til aa skriva av messebøker og andre bøker til
kyrkjebruk paa latinsk maal (bókmál). Men det
hev ikkje vart lenge fyrr dei tok til aa skriva paa
heimemaalet ogso. Av Sverres soga og
Heimskringla veit me soleis at den trøndske Graagaas
(ei logbok) vart uppskrivi fyre 1047; og
kristenretten er vel endaa eldre. Paa Island vart den
fyrste logboki — Hafliðaskrá — uppskrivi i 1118;
ho vart snart utvida og fekk namnet (den islandske)
Graagaas etter den gamle trøndske. Men umfram
loger og nokre religiøse bøker synest der ikkje
ha vore skrive noko paa norsk fyrr enn islendingen
Are frode skreiv Islendingabók (umkr. 1130), som
gjev ei yversyn yver politiske og kyrkjelege
tilstand paa Island fraa landnaamstidi til 1120.
I siste helvti av det 12te hundr. skreiv
ein lærd og gløgg islending ei utgreiding um
skrivemaaten av det gamle maal. Etter 1150 kann
me segja det tek til aa laga seg ein bokavl. I
fyrstningi, til umkr. 1200, skreiv sume paa latin
og sume paa norsk[1]; men snart fekk norsken
heilt yvertaket, og det veks fram eit egte folkelegt
bokrike paa heimemaalet. Baade heimlandet og
nybygderne var med aa reisa dette bokriket.
Her heime hev trønderne og vestlendingarne skrive
mest; men islendingarne hev gjort mykje meir
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>