Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nansen i Genf
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NANSEN I GENF
491
skyttelse de nettop skulde være sikret ved Folkeforbundet, og som
det skulde være dettes viktigste opgave å yde. Dette skapte en
enhetsfront av alle statene utenfor stormaktenes krets.»
Den viste også hvad menn med manns mot kan utrette, selv om
de bare representerer små stater.
Det vakte veldig opsikt da en italiensk flåte med 10000 mann
landgangstropper okkuperte den greske ø Korfu 31. august 1923.
Fire dager i forveien var fem italienere, derav tre offiserer, blitt skutt
fra et bakhold på gresk grunn. Offiserene var medlemmer av en
kommisjon som var opnevnt av ambassadørkonferansen1 i Paris for
å ordne med grensene mellem Grekenland og Albania. Det lyktes
ikke å opdage hvem morderne var.
Italia stilte vidtgående krav, deriblandt om dødsstraff for mor*
derne, skjønt dødsstraff var avskaffet i italiensk lov, og en erstatning
på 50 millioner lire.
Grekenland protesterte mot å bli gjort ansvarlig for mordet, og
gikk ikke med på alle de italienske krav. Italia fant sig derfor
berettiget til å okkupere og bombarderte Korfu; 15 mennesker
blev drept og 30—40 blev såret. De følgende dager utvidedes okku*
pasjonen av strategiske grunner også til å omfatte Paxos, Antipaxos
og andre øer i nærheten.
Ambassadørkonferansen tok straks affære, — mordgjerningen
vedkom den, — og forbeholdt sig retten til å bestemme over op*
reisning og straffeaksjoner. Men okkupasjonen vedkom Forbundet,
og konfliktens begge parter var medlemmer av Forbundet, derfor
forela Grekenland saken for Forbundets Råd, i henhold til Paktens
artikler 12 og 15.
Men Italia hevdet at Forbunds*pakten ikke forbyr annet enn
krig, folkerettslig teori og praksis skiller mellem på den ene side
fredelige tvangsmidler og på den annen side krig. Med andre ord
— et bombardement som koster menneskeliv og volder stor materiell
skade, hører inn under «fredelige tvangsmidler».
1 Ambassadørkonferansen — bestod av Frankrikes utenriksminister og
Storbritannias, Italias og Japans ambassadører i Paris. Et nytt organ, skapt av
verdenskrigens seierherrer, et organ som oprettholdt skillet mellem overvunne og
seierherrer. I konflikter som opstod av fredstraktatene dikterte seierherrene sine
avgjørelser gjennem sine ambassadører i Paris. — Den britiske utenrikspolitikk
søkte efter hvert å flytte behandlingen av slike saker over fra ambassadørkonferansen
til Folkeforbundet. Således under Korfuskonflikten.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
