- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
85

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - F - forgjort ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

forgjort 85 forkalkning
forgjort enchanté. forgjere ensorceler, en
chanier.
forglem|me oublier. -meise oubli m.
forglemmegei (vill) oreille-de-souris f.;
tnyoso is m.; ne m’oubliez pas.
forgnagd usé; banal, trivial.
forgodtbefinnende bon plaisir; ett. å volonté;
ett. ens au gré de q.
forgremmet consumé de chagrin.
forgren|e seg se ramifier. -t ramilié; #. rameux.
-ing ramification f.
forgripe seg på n. porter la main (el. attenter)
å qc; seg p. det hellige profaner les choses
sacrées; seg p. en(s pers.) porter la main sur
q., attenter å la personne de q. -Ise attentat m.
(på å).
forgrove grossir.
forgrunn premier plan; stille (tre) i -en
mettre (passer) au p. p.; trenge seg fram i -en
se mettre en avant.
forgrått éploré; -e øyne yeux gonflés de larmes.
forgude (gjøre til Gud) déifier; (beundre, for
kjæle) idolåtrer. -Ise (sml. forgude) déification;
idolåtrie f.
forgyl|le dorer (ogs. fg.); opp redorer; -t
sølv vermeil m. -ler doreur m. -ling dorure f.
forgå périr; (tape seg, gå over) passer; (være
nær ved å) av . . . mourir de . . .; tålmodig
heten -r meg je perds (la) patience; seg s’oub
lier.
forgard avant-cour f.; (t. tempel) parvis m.
forgårs: i avant-hier (kveld au soir; mor
gen au mat in).
forhage jardin m. séparant la maison de la
rue.
forhakke hacher.
forhal|e I. retarder, trainer. 11. & touer. -ing
1. reiardement m. 11. & touage m.
forhall vestibule; (i tempel) porche m.
forhandlje 1. (drøfte) discuter, délibérer;
(underhandle) om traiter de, négocier (fred
la paix); for retten plaider devant le tribunal.
2. f (seige) vendre. -er f commissionnaire m.
(av pour); se selger. -ing (sml. forhandle).
1. discussion, délibération f., (ogs. retts-) débats
mpl.; négociation f.; (trykte) -er comptes
rendus; dra inn und. -en appeler Ia discussion
sur. 2. Tjr vente f.; til en v.; til videre en
commission. -ingsemne matiére f. å discussion.
-ingsprotokoll, se protokoll.
forhaste seg se hater trop, aller trop vite;
seg med précipiter, (ogs. m. inf.) mettre trop
de håle å. -Ise précipitation f. -t précipité (av.
-tamment).
forhatt odieux; gjøre seg (av, hos) se
rendre o. (å), se faire hair (de).
forheksle ensorceler, enchanter. -ing ensor
cellement, enchantement m.
forhen autrefois, jadis. -værende ancien; (om
pers., ofte) ex-.
forheng rideau; rel. (templets) voile m.
forherde durcir, (ogs. fg.) (r)endurcir; f in
durer. -Ise durcissement, (ogs. fg.) endurcisse
ment m.; f induration f.; i det onde obstina
tion f. au mal.
forherlige glorifier. -Ise glorification f.
forhindr|e empécher (at que m. ne og konfj.);
i å de); en i n. entråver (el. géner) q. dans qc.
-ing empéchement, obstacle m.
forhippet på (trop) empressé de; være p. å
skrive avoir la rage d’écrire.
forhistorile histoire antérieure, (menneske
slektens) préhistoire f. -sk préhistorique.
forhjul roue f. de devant.
forhogning & abatis m. (d’arbres).
forhold (størrelse) proportion f.; (mell. ting
el. pers.) rapport m. (mellom ... og de ... å),
(personers, ogs.) rela ion (ofte i pl.); (handle
måte! conduite; (omstendigheter) situauon,
condition f., circonstances; (sammentreff av
omst.) conjonctures fpl.; (formues-) moyens
mpl.; (natur-) conditions fpl., (det som viser
seg v. iakttagelse) phénoméne m.; livets les
choses f. de la vie; hans tidllgere ses antécé
dents m.; de nærmere les détails m.; -et er
at le fait est que; det er et kjølig (spent) mellom
dem ils sont en délicatesse; leve i godt vivre
en bonne intimité; i -et 20 km. i timen å
raison de 20 kilométres å Fheure; i likefremt
(omvendt) en raison directe (inverse) (til
de); i til en proportion (el. raison) de; stå
i til (om pers.) avoir des rapports avec;
hans utgifter står ikke i t. hans formue
sa dépense n’est pas en rapport avec sa fortune;
i samme (tilsvarende) å I’avenant; under
slike dans ces circonstances.
forholde en n. retenir ( = dølge: cacher) qc. å q.;
seg (bære seg at) se conduire, (holde seg) se
tenir (rolig tranquille); det (saken) -r seg slik
il en est ainsi, ( = p. følgende måte) voici ce
que c’est; slik -r det (saken) seg (som omtalt)
voilå ce qui en est; vet De hvorledes det -r seg
med det)? savez-vous ce qui en est? hvorledes
det enn -r seg (med det) quoi qu’il en soit;
hvorledes -r disse to ting seg til hv.? quel est
le rapport entre ces deux choses? 3 -r seg til
6, som 6 til 12 trois est å six ce que six est å
douze. -Ise retenue, (jur.) détention f.
forholds|messig, se -vis. -ord préposition f.
-reg|el mesure 1.; ta sine -ler prendre ses mesures.
-tall prorata m. -tallsvalg élection f. d’aprés le
nombre proportionnel. -vis proportionnel (av
-ellement); (relativ) relatif (av. -ivement).
forhud|e & doubler. -ning doublage m.
forhus corps m. de logis de devant.
forhutle abimer. -t (ynkelig) miserable.
forhyr|e engager. -ing engagement m. (de
matelois). forhyrings- (i smss.) d’engagement.
forhør interrogatoire m. (over sur); (av
vitner) audition f.; holde procéder å un in
terrogatoire; være i subir un i.; holde (oppta)
over, ta i = -e (en) interroger, faire subir
un interrogatoire å, (vitner) entendre; bli for
hørt, se (være i) forhør. seg s’informer (om
de: hos auprés de), se renseigner (om sur).
forhørs|dommer juge m. d’instruction. -proto
koll interrogatoire m.
forhøyle hausser; (øke) augmenter; (pris, lønn)
hausser. -eise haussement m.; (øking) augmenta
tion; (av pris) hausse f. -ning (i jordsmonn)
élévaHon; (i værelse) estrade f.
forhand (i kort) main f.; hvem har -en å qui
la m.? på (straks) tout d’abord; (forut)
d’avance; (ett. forutfattet mening) å priori.
forhåndenværende present; und. de om
stendigheter dans les circonstances présentes;
det lager Pexistence f. en magasin.
forhåne insulter, outrager. -Ise insulte f.;
outrage m. -r insulteur m.
forhåplentlig je Pespére; han er frisk
il faut espérer qu’il se porte bien. -ning espérance
f., (bare sing.) espoir m.; imot all contre toute
attente; gjøre seg -er se bercer de l’espoir (om at
de; om n. d’obtenir qc); sette sine -er til en
mettre son espoir en q. -ningsfull plein d’espoir;
uttale seg -t om parler plein d’e. de.
foring (av dyr) I. affou(r)ragement; (m. korn)
engrénement m.
féring (m. tøy) doublure f.; (teknisk, = kled
ning) revétement m.
forinn: ha vinden avoir le vent de Pavant.
forinnen I. kj. avant que (m. konj.). 11. av.
auparavant.
Forindia Flnde (anglaise).
forivre seg s’emporter. -Ise emportement m.
forjage, se fordrive. -Ise, se fordrivelse.
forjaske friper, abimer.
forjette (love) promettre; det -de land la
Terre promise. -Ise promesse f.
fork fourche f.
forkaikie v. a. calciner; f calcifier; v. a
( = -s) se c. -(n)ing calcination; f calcification f«

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0087.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free