- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
212

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - N - nepe ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

nepe 212 nippe
I
1
nepe turneps m.
nepotisme népotisme m.
neppe å peine (før, førenn que); noen
ne . . . guére de; hadde han (soldatene) fått
litt hvile, før (så) å peine eut-il (les soldats eu
rent ils) pris quelque repos, que; var han
kommet inn, før han falt død om å peine entré,
il est tombé mort; det var nok at han kunne
lese c’est å peine s’il savait lire.
nereide nereide f.
neri|e, -um ,$, laurier rose m.
nerve nerf m.; ha svake -r avoir les nerfs ir
ritables; virke (ta) p. -ene porter sur les nerfs.
-anfall attaque f. de nerfs. -bunt faisceau m. de
nerfs. -celle cellule nerveuse. -feber fiévre nerve
use. -knute ganglion m. -lidelse, -onde affection
nerveuse. -lære névrologie f. -nett réseau nerveux.
-pirrende a. qui irrite les nerfs. -pirring irri
tation f. des nerfs. -rystelse choc nerveux.
-rystende a. qui choque les nerfs. -sentrum centre
nerveux. -slag apoplexie nerveuse. -slappelse
détente nerveuse. -smerte(r) névralgie f. -spen
ning tension nerveuse. -sterk qui a les nerfs
en bon etat. -styrkende a. qui fortifie les nerfs.
-svak nerveux, qui a les nerfs irritables. -svakhet,
-svekkelse faiblesse des nerfs. nervosité f.;
lide av étre nerveux. -sykdom maladie f.
de nerfs. -system systéme nerveux. -tilfelle,
se -anfall, -lidelse. nervøs nerveux; uro
impatiences fpl.; De gjør ham vous lui
portez sur les nerfs. nervøsitet nervosité f.
nes pointe f. (de terre).
nese nez; (p. sko) bout m.; ha en fin (god,
skarp) avoir le nez fin, F avoir bon (el. du)
nez, (ogs. om hund) avoir bon flair; få en lang
avoir un pied de nez; der fikk du en lang
enfoncé! det går Deres forbi ce n’est pas
pour votre nez; holde sin for seg seiv se
meler de ses affaires; holde sin fra n. ne pas
se meler de qc; pusse (snyte) -n se moucher;
peke av en faire un pied de nez å q.; stikke
sin i allting fourrer son nez partout; sette -n i
sky (i været) porter le nez au vent; miste (både)
—og munn rester stupéfait; vende -n hjem retour
ner chez soi; gå (rett) etter -n aller tout droit;
(like) for -n på en au nez de q.; ligge like for -n
(på en) étre devant q., (ogs. fg.) crever les yeux (å
q.); snakke (synge) gjennom -n parler (chanter)
du nez; pille seg i -n se fourrer le(s) doigt(s)
dans le nez; kaste en n. i -n jeter qc. au nez de
q.; med -n i sky (i været) le nez leve; ligge m.
-n i været étre étendu (mort); (gå bort, komme
tilbake) m. lang (s’en aller, revenir) bredouille;
falle på -n donner du nez en terre; rynke
p. -n hocher du nez, rechigner; rynke p.
-n av faire fi de; spille en p. -n se jouer de q.;
ta en ved -n tirer une carotte å q.; trekke en
(om) etter -n mener q. par le nez. nesejben os
nasal, -blod, -blødning saignement m. du nez;
(blø) saigner du nez. -bor narine f. -grus av.
la face contre terre; falle donner du nez
en terre, -huie fosse nasale, -klemmer pince-nez
m. -lyd son m. nasal, nasale f. -løs sans nez.
-pære F petit malappris m. -rot racine f. du
nez. -rygg dos m. du nez. -rynking rechigne
ment m. -sjø lame f. de Pavant. -tipp bout
m. du nez. -vis impertinent, -vishet imperti
nence f.
neshorn rhinocéros m.
nesle ortie f. -feber urticaire f.
nest (etter) aprés. -best le second, le
meilleur aprés celui-lå. neste a. 1. (i rom)
(le plus) prochain, le plus proche, le premier,
suivant; den stasjon (førstkommende)
la premiere station, (den som fulgte etter)
la s. suivante; den (mann) le suivant,
(sidemannen) le voisin; det s. ce qui suit;
det som er å gjøre ce qu’il faut faire aprés.
2. (1 tid) prochain, suivant; den dag le lende
main; måndag (måned) lundi (le mois)
prochain; den måndag le lundi suivant;
gang la prochaine fois; se (ved —) leilighet:
(i _) oyeblikk. ’
neste s. prochain m.; vår notre p. (el.
semblable); -ns gods le bien d’autrui. nesten
av. presque, å peu pres; den (klokka) er 3
il est pres de trois heures; overalt un peu
partout; bare ne . . . guére que; jeg kjenner
ham ikke je le connais å peine; det skulle
jeg tro je suis porté å le croire.
neste v. (sy) baguer.
nett a. gentil, joli; (ren) propre; jf. pen.
nett (ogs. t. fangst) filet; (hår-; ogs. fg.; av
veier, nerver osv.) réseau m.; (edderkopps) toile
f. -aktig, -formet réticulaire, f & 3s réticulé.
netthendt a. adroit.
netthinne membrane réticulée; (i øyet) rétine f.
netto net; utgjøre (innbringe) donner un
produit (produire un benefice) net de. netto
(i smss.) net (f. eks. -inntekt recette nette).
nettopp juste(ment), précisément; i aften
justement ce soir; det er ham jeg søker
c’est celui-lå méme que je cherche; hvorfor
han pourquoi lui plutot qu’un autre; der
kommer han —le voilå qui vient; han skulle
(til å) il allait (m. inf.); da (av) alors méme;
(kj.) (juste) au moment ou (m. ind.), (m. samme
subj. som i hovedsetningen) au moment de
(m. inf.).
nett|verk © maillé, (ffl tréillis m. -vinget i
névroptére.
neve poing m.; knytte -n serrer le p., (true)
montrer le p. (mot å); m. knyttet le p. ferme;
se slåss (m. -ne), en kamp p. bare -r une
lutte å main plate, -dask, -slag coup m. de
poing. -full poignée f. -kamp combat m. å
coups de poing; se boksing, (i oldtiden) pugilat
m. -nyttig a. habile des mains. -nyttighet dex
térité f.
never écorce, f. de bouleau.
neve|rett droit m. du plus fort.
nevnd jury m. nevne nommer; (benevne)
appeler; (omtale) mentionner; (anføre) citer; se
( ens) navn. som allerede nevnt (comme)
nous l’avons (el. je l’ai) dejå dit; den nevnte
ledit (f. ladite); de nevnte (les dit(e)s) nevne|form,
se nominativ. -Ise: med navns en disant son
norn. -r dénominateur m.
nevralgi névralgie f. -sk a. névralgique.
nevø neveu m.
ni neuf; slå alle (kjegler) faire les n. quilles.
nid envie f.; -ing miserable, låche m.
midings|dåd, -verk infamie f. -strek trait m.
infame, låcheté f. nidkjær jaloux; (pliktoppfyl
lende) plein de zéle, zélé. -het (tjenstiver) zéle
m. nidsk (gnieraktig) chiche. nid|skrift libelle
m. -vise chanson f. diffamatoire.
niende neuviéme; (i dato) le neuf; (ett. fyrste
navn) neuf; for det neuviémement. -del neu
viéme m. ni|er neuf m. -fjerdedelstakt neuf
-quatre m.
niese niéce f.
nifs hideux, qui fait frisonner.
nihilis|me nihilisme m. -t, -tisk nihiliste s. & a.
nikant ennéagone m. -et ennéagonal.
nikk mouvement de tete; (bejaende) signe m.
de tete (affirmatif).
nikke (m. hodet) hocher la tete, (til ja, ogs.)
faire un signe de tete (affirmatif), (som hilsen)
saluer par un mouvement de la tete; han (sitter
og) -r (m. hodet) il branle la tete; (av søvn)
sa tete se penche. -dukke magot m.; fg. marion
nette f.
nikkel nickel m. -holdig nickélifére.
nikking hochement m. de tete.
Nikola|i, -us Nicolas; (helgen) saint N.
nikotin nicotine f. -forgiftning intoxication
f. par la n. -fri sans nicotine.
Nil- (i smss., mest) du Nil. -en le Nil.
nimbus (glorie) nimbe m., (ogs. fg.) auréole f.
"" nipp (slurk) petit coup; vær på -et til å
étre sur le point de. nippe brouter; til (drikk)

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0214.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free