- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
232

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - P - pasjon ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

232 peke
pasjon
pasjon passion f. -ert passionné. pasions
(i smss., rel. mest) de la Passion, -blomst
fleur f. de la p., grenadille f. -preken passion f.
-uke semaine f. sainte.
pasning (prøving) essayage m.
pass (røkt, tilsyn) soin m., attention f.
pass 1. (fjell-) défilé m., (bredere) gorge f.;
(nøyt oppe i fjellene) col; (v. noen fjellnavn)
pas m.; 2. (reise-) passeport m.; etterse et
viser un p.; Deres er i orden vous étes par
faitement en regle; forlange sitt (om sende
mann) demander ses passeports. 3. (i kort) si
passer.
passabel passable; (farbar) praticable. passasje
(ogs.) passage m.; (ferdsel) circulation f. pas
sasjer voyageur, -euse; & passager, -ere s.
-båt bateau de passage, (damp-) paquebot m.
-fart service m. de passagers. -gods bagage m.
(des voyageurs). -liste & livre m. de bord. -skip
paquebot m. passat(vind) vent alizé.
passe I. 1. (sørge for) avoir soin de, (omhygge
lig) donner des soins å; (en syk; kveg; hage)
soigner; (gjerning, tjeneste) s’occuper de, vaquer
å (sine ting ses affaires); (ilden) entretenir; (klær
= prøve) essayer; ikke (forsømme) négliger;
det rette mål garder la juste mesure; tiden
observer I’heure; det beleilige øyeblikk saisir le
moment favorable; seg seiv se meler de ses
affaires; pass Dem seiv (ogs.) de quoi vous
mélez-vous? la en seg seiv abandonner q. å
lui-méme; n. inn adapter qc. (i å); en opp
guetter q.; på [sml. 2] (vokte) garder, (holde
øye med) surveiller; (være omhyggelig for) veiller
å,(speide etter)guetter;(abs.)(være oppmerksom)
étre attentif; pass pål attention (Deres porte
mone å votre porte-monnaie)! ( = ta Dem i akt)
prenez garde (at De ikke faller de tomber)! pass
Dem for toget! gare le train! 2. (anstå) convenir
(en å q.); (om klær) aller (en å q.), (abs.) (sitte)
godt) coller, (om hodeplagg) coiffer (en q.),
(om skotøy, strømper) chausser (en q.), (om han
sker) ganter (en q.) [se ogs. hanske]; det -r
ham (er for ham beleilig, bekvemt) cela lui va;
han ville hvor det skulle være il serait (bien)
placé partout; han (det) ville meget bedre il
(cela) ferait bien mieux l’affaire; det -r (treffer
seg) utmerket cela se trouve å merveille; det -r.
comme cela se rencontre! seg convenir, étre
convenable; det -r seg ikke å, at il ne convient
pas de (m. mf. el. que m. konj.); (seg) for
convenir å; det-r seg ikke for ham il ne lui convient
pas de; det -r (seg) ikke for hans alder cela ne
s’accorde pas avec son åge; (inn) i s’adapter å;
(stemme) med s’accorder avec; godt
(sammen) med aller bien avec; (kunne brukes)
på étre applicable å, (stemme med) se rap
porter å [sml. 1]; (godt) sammen aller bien en
semble, (om par) faire la paire; til (en, n.)
aller å, (stemme med) s’accorder (el. cadrer)
avec, (være tilsvarende) répondre å; til hv.,
se (ovf.) sammen, det -r t. omstendighetene
c’est de circonstance; han -r ikke t. (å være)
kjøpmann il n’est pas fait pour étre marchand.
11. (i kort) passer. 111. av. convenablement.
passelig a. convenable. passende a. convenable,
décent.
passer compas m.; måle m. compasser.
-ben branche f. (du c). -åpning ouverture
de c.
passere I. v. a. passer; se revy. passer (gata)!
circulez, s’il vous plait! 11. v. n. 1. (gå videre)
passer. 2. (være tålelig) passer, étre passable;
kan passe! 3. (hende) arriver.
passerseddel permis m.; (for bil ogs.) trip
tyche m.
pass|frihet exemption f. de passeport. -gang
amble m.; gå (i) — aller å l’a. -gjenger haquenée f.
passiar causerie f.; (tøv) chansons fpl.; slå
av en faire un petit bout de causette. -e
causer.
passing (røkt) soins mpl.
passiv passif; deltager f commanditaire
m. passiv 1. gr. passif m.; i au p. 2. f -a
passif m. -isk passif (av. -ivement). -itet pas
sivité f.
pass|kontor bureau m. des passeports. -tvang
obligation f. de se munir d’un p.
passus passage m.
passvisum visa m. (sur un passeport).l3 •
pasta påte f.
pastell pastel m. -farge couleur f. åjpastel.
-måler pastelliste m. -maleri pastel m.
pastill pastille, (større) tablette f.
pastinakk panais m.
pastor pasteur, ministre; (foran navn) le révé
rend; hr. (katolsk) monsieur I’abbé. pastoral
(i smss.) pastoral, pastorat charge f. de pasteur.
patent (åpent brev) lettres patentées; (skip
pers) lettres fpl. de capitaine; (p. oppfinnelse el.
offisers) brevet m.; ta på prendre un brevet
de. patent- (i smss., = patentert) brevete.
-ere breveter, -haver brevete m.
pater (révérend) pére; hr. mon (révérend)
pére. -nitet paternité f. -noster Pater m.; lese sitt
dire son P
. -verk patendtre f.
patetisk pathétique (av. -ment).
patient malade, (som opereres) patient(e) s.
patin|a patine f. -ere patiner.
patolog pathologiste m. -i pathologie f. -isk
pathologique (av. -ment).
patos pathos m., emphase f.
patriark patriarche m. -alsk patriarcal (av.
-ement). -at patriarcat m.
patriot patriote m. -isk (om pers.) patriote,
(ellers) patriotique. -isme patriotisme m.
patrisi|er patricien m. -sk a. patricien.
patron 1. (beskytter) patron m.; 2. (t. gevær)
cartouche, (t. kanon) gargousse f.; løs (skarp)
cartouche f. å poudre (å balle), -hylse enveloppe
de (la) cartouche, (metall-) douille f. -taske
giberne, cartouchiére f.
patruljle patrouille f. -ere aller en patrouille.
-ering patrouille, ronde f.
patsj médaillon m.
patte s. (melk) lait; (bryst) téton m.; se bryst
vorte, (jur.) tétine f.; gi donner å téter. patte
v. téter; på sucer. -barn enfant å la mamelle,
nourrisson(ne) s., (ogs. fg.) bébé m. -dyr mammi
fére m. -gris cochon m. de lait.
pauke timbale f.; slå p. battre la t. -slager
timbalier m.
paulun tabernacle m.; slå opp sitt fixer
son t.
paus|e pause f.; hel p. d’une mesure pleine;
Vi demi-pause f.; V* soupir m.; Vs demi
-soupir m.; Vu quart m. de soupir; V» demi
-quart m. de soupir. -ere faire une pause, i
(ogs. pauser. -etegn båton m. de pause.
pave pape m. (i smss., ofte) du pape. -brev
bref pontifical. -bulle bulle (papale). -dømme
papauté f. -fiende antipapiste m. -hoffcour pon
tificale. -hue, -krone tiare f. -lig papal, du pape,
pontifical [se ogs. pave-], -ligsinnet ultramontain,
(hånlig) papiste. -lov loi papale. -stolen le saint
-siége. -valg élection f. du pape. -verdighet
papauté f., pontificat m.
pedagog pédagogue m. -ikk pédagogie f. -isk
pédagogique (av. -ment).
pedal J- pédale f. (orgel- ogs.) marche f.
pedant pedant m. -eri pédantisme m. -tisk.
I. a. pédant(esque). 11. av. pédantesquement.
Pegasus Pégase m.; bestige sin monter
son P
.
peil|e relever (sola le soleil; en pynt une
pointe); (pumpa) sonder, -ing (sml. peile)
relévement; sondage m. -stokk sonde f. de
pompe.
peis foyer m., cheminée f.
pek tour m., niche f.
- peke (el. på, ut) montrer du doigt;
på (ogs.) indiquer de la main; fg. indiquer;
(være rettet) mot étre dirigé vers; fingrer av

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0234.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free