Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
216
Kvinnestemmerettsforeningen gikk ikke tilbake i medlemstall
eller slagkraft efter at dens yngre konkurrent var trådt i virk-
somhet, snarere tvert om. Mange av vare mest begavede kvinne-
sakskvinner var knyttet til den; foruten Anna Holsen og Ragna
Nielsen kan nevnes Anna Rogstad, Anna Mossevig og Cecilie
’P ør
Ihoresen Krog.
8. Fru F. M. Qvam. Kvinnestemmerettsbevegelsens store leder.
Fra 1898 trådte fru Qvam som formann 1 Landskvinne-
stemmerettsforeningen 1 spissen for den norske kvinnebevegelse.
Fredrikke Marie Qvam, født Gram, er av god gammel trøn-
derætt. Hun er født 1843 og blev i ung alder gift med den
landskjente politiker Ole Anton Qvam. Alt tidlig hadde fru
Qvam interesse for kvinnens frigjørelse; men hun kom først inn
1 det aktive arbeide i 55-arsalderen, fordi hjemmets plikter inn-
til da kalte på henne. Når mannen var på Tinget, hadde hun
det ansvarsfulle og krevende overopsyn med ekteparets gard
Gjævran ved Steinkjer. Der oppe bor hun fremdeles.
Fru Qvam hadde gjennem sin mann lært politikken og
politikerne å kjenne og hadde fått forbindelse med mange av
tidens mest innflytelsesrike personligheter. Da hun kom i kvinne-
sakens tjeneste, var hun trenet i praktisk arbeide, i administra-
sjon. Og hun kom uten den bitterhet som ikke så sjelden preget
dem som hadde stått årtier i kamp og hadde følt sig tilsidesatt
og ydmyket.
Hun hadde ingen glimrende ytre egenskaper; hun var ikke
statelig og imponerende av skikkelse som Gina Krog, og hun
kunde ikke beta massene ved blendende veltalenhet. Men hun
hadde nettop det bevegelsen dengang trengte, herskertalentet,
klokskapen, det sikre psykologiske blikk. Hennes fremtredende
egenskaper er energi, ukuelig vilje og utholdenhet. Spøkende
pleide hun tale om sin trønderske seighet. Hun er først og fremst
et organisasjonsgeni, et handlingens menneske. Det er hennes
fortjeneste, som det heter i en artikkel i «Dagbladet» (29. april
1902), 1 første rekke åa ha ført bevegelsen «fra de store Teoriers
slagne Landevei til det praktiske Livs udyrkede Arbeidsmark.»
Hun hadde det mmtime kjennskap til landet, ikke bare til en
hovedstadskrets; og det lyktes henne å samle kvinner over det
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
