- Project Runeberg -  Nordens årsbok / 1929 /
86

(1921-1929)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Det norske veivesen. Veidirektör A. Baalsrud

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

86 A. BAALSRUD

Drammenselven ved Hokksund i Kristian 4.s tid, at den
egentlige veibygning begynte. Med det gode kjennskap, som våre
reiselystne forfedre hadde til andre landes veier, må det ha föltes som
en opgave næsten over evne å tilveiebringe veier i et så stort og
vanskelig fjell- og fjordland med dengang bare ca. 400 000
inn-byggere.

Imidlertid må deres mot ha vært betydelig og deres evne også
anselig, for mindre enn 200 år efter den förste kjöreveis bygning
var landet virkelig i besiddelse av et ikke helt ubetydelig veinett
med en samlet lengde av ca. 11 000 km. De store linjer på
Östlandet og herfra til de övrige deler av det sydlige Norge var da
istand-bragt. Vi må nu höit vurdere det overblikk som da viste sig å
finnes, og likeledes den kraftudfoldelse som fant sted, om vi enn
må ta en betydelig reservasjon med hensyn til den mere tekniske
gjennemförelse av enkelthetene. Ved avslutningen av denne periode
var fölgende landsdeler kommet i forbindelse med distriktene rundt
hovedstaden: hele Tröndelag til og med Höilandet, Osterdalen og
Gudbrandsdalen, Surendalen, Romsdalen, Lærdal, Stavanger,
Kristiansand, Telemark, Valdres og Hallingdal samt en större del av
Numedal. Dessuten fantes enkelte mindre veinett uten sådan
forbindelse, således mellem Kristiansund og Ryfylke; på denne lange
kyststrekning fantes dog en forsåvidt sammenhengende ferdselsvei
som de forskjellige veistumper var forbundet ved kortere
fjordstykker. Her var således en ordnet postforbindelse.

Den veibygning som fant sted i denne periode, hadde sitt særpreg.
Der byggedes forholdsvis brede og rettlinjede, men sterkt bakkete
veier. De var brukbare for datidens klövtransport, militærtransporter
og for ridning. Kj öring med vogn var i periodens begynnelse ikke
synderlig kjent, og veiene egnet sig heller ikke nevneverdig for
vogner enn si for lasstransporter.

Senere tider har bygget om og bygger stadig videre om disse
veier, som derfor snart vil tilhore historien. Den mate hvorpå byg.
ningen loregikk brukes heller ikke lenger. Og likeledes er den eller
rettere de forskjellige former for veivesenets administrasjon forlengst
ombyttet. Så sterkt i glemmeboken var denne veibygning gått, at
bare et lite fåtall av nutidens eldre veiingeniörer har noget kjenn-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Oct 11 02:04:31 2022 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/nordensar/1929/0094.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free