- Project Runeberg -  Nordens årsbok / 1929 /
87

(1921-1929)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Det norske veivesen. Veidirektör A. Baalsrud

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

DET NORSKE VEIVESEN

87

skåp til hvorledes den foregikk. Med den voksende trafikk og de
stigende krav på forbedringer har nutidens veibyggere liten tid å
ofre på studiet av fortiden. Prof. dr. Yngvar Nielsen har i et
lite skrift behandlet veivesenet i tiden för 1814 og fhv. referentchef
Oskar Kristiansen har nylig gitt en tilsvarende översikt frem til
1830. Begge disse arbeider er særdeles verdifulle.* De viser
hvorledes man i all denne tid har famlet frem og tilbake under stadige
skiftninger uten å finne frem til noget brukbart system. Arsakene
til denne evige skiften av system var bare for en mindre del av
teknisk art, men visstnok overveiende en fölge av de feilgrep som
blev gjort — eller den mangel på hell de höieste myndigheter hadde
ved valget av de administrative former. Det viste sig nemlig å være
mere vanskelig å finne gode former for administrasjonens ordning
og for byrdenes fordeling — enn å få de ganske betydelige byrder
utredet. Av særlig stor interesse vilde det være å kjenne
admini-strasjonsforholdene til bunns, da de vanskeligheter som dengang fan"
tes heller ikke er ukjent for vår tid — og et sådant kj enn skåp vil
ha gagnlig betydning for det omordningsarbeide som ennu stadig
må gjöres.

Siden nevnte år 1624 har veibygningen aldri vært avbrutt i Norge.
I den förste tid var det kongelige forordninger som angav
rettnings-linjene, og lensherrene var de överste veibygningsmestre i landet.
Fogder, sorenskrivere og lensmenn var deres medhjelpere. Selve
arbeidet blev pålagt böndene, som visstnok har funnet sig meget
lite tilfreds med disse plikter.

II.

I 1665 ansattes to og senere flere generalveimestre sönnenfjells

og norden- og vestenfjells. Underordnede veiinspektörer benyttedes

til dels. I ca. 150 år eksisterte generalveimesterembedene, dog under

meget forskjellige former, idet der snart var flere snart færre vei-

mestre eftersom de lokale eller de centrale myndigheters innflytelse

* Prof. Yngvar Nielsen: Det norske veivesens utvikling för 1814 (1876);
Överingeniör Joh. Skougaard: Det norske veivesens historie, J, med et kart over
landets offentlige veier 1830 (1899); Oskar Kristiansen: Samferdsel i Norge 1814—
30 (1926); Veidirektør A. Baalsrud: Trekk av veivesenets historie særlig i tiden
1814—51 (i Den norske ingeniörforenings jubileumsskrift 1924).

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Oct 11 02:04:31 2022 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/nordensar/1929/0095.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free