- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
179

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - F ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Filii 179 Fita
Fillistaddat, -stadam, v. dem. so??/, (tillistet)
nu og da forlokke übt.
Filiistet, v. dem. (fillit) forføre, forlokke, for
lebe lidt, forn fnareftc.
tillit 1. villit, v. a. perducere, seducere,
forlebe, forfare, forlokke, narre; varoteket,
ulna» oktage dm fillit! fer til, at ingen
forfører eber! njalgga sani ja fillijægje
sagai bokte lillijek si olbmuid, mcd sode
Ord og forfprende Tale forlokke be Folket.
Fillitaddat 1. -tallat, -hallat, -tadam, -talam,
-halara, v. neutr. pass. (tillit) blive for
ledet, forført, forlokket; alle! fillitada! lader
eder ikke forlokke! lepetgo di maidai filli
taddain? har I ogfaa ladet eder forføre?
fillitadai nissoni, han forførte? af en Kvinde.
Fillitallalas, adj. (tillitallat) forn let lader fig
forlokke el. forføre.
Fillitallat, -talam, v. neutr. pass. — filli
taddat og mere brugeligt.
Fillitus, -tusa, s. (tillit) Forfürelse, Forlok
kelse; riggesvuoda fillitus billasutta vaimo,
Rigdoms Forforelfe forbæroer Hjertet,
Fillus, .9. ehartae lusoriae, et Spil Kort.
Filo 1. svilo, s. lima, Fil.
Filos, -loca, ,9. dem. (filo) Üben Fil,
Filot, v. a. Sy. limare, sile.
Filpet, v. a. Sy. nivem cumidare (de vento),
drive sammen ©ne i Houg (om Vinden).
Filpetak, -tåga, .9. Sy. (filpet) nives at/
geratae, Snedrive, Snefon.
diltar, s. involucrum, Hylster, Gevcerhylster.
Finadakkes, -dakkas, adj. (fidnat) som har
god Lyst til at indfinde sig, vcere tilstede,
biuaanc, se inbom.
Finadämus, -debmusa, .9. (tinadet) noget at
gjøre en Snaruending ester.
Finadet, v. fr. (fidnat) adesse, interesse,
visere, nære tilftebe, bivaane, se inbom nogle
Gange, gjøre et fort Besog hos; coagga
næmest fiuadet, öftere bivaane en Forsam
ling.
Findar, s. rhombus, Flyndre,
Fines, fidnas, adj. vedf. Tina, mollis, deli
catus, fin.
Finet, v. n. Sy. — fidnat.
Fingal, s. = hingal.
Fingaldet, v. n. = vindal
Fingar-borro, s. munimentum digitale,
Fingerbpl (— suorbma-goatte).
Finggat, v. n. — giuggat
Unggut, v. n. = giuggot.
Finjeld, adv. = vmjdd.
Finmarko, .3. Finmarlia, Finmarken,
l’in«, s. HV’. = tidno.
Finos, -noca, s. dem. (tidno) en liden Houg
af Risved,
Firgim, s. — fierrol.
Firig, firiga, s. quartarius, en Fjerding, Kar,
der tager 1/i %ønbe.
Firkal I. virka!, s. ventrale, Forklcrde,
Firkestallet, v. intens. Sv. (firket) gefügt rnfte.
virket, v. a. Sv. Quassare, njfte.
Firon, .9. — fierrol.
wirret, v. n. Sy. moveri, motar/, rystes, be
r>æge fig,
Firridet, v. so)?/, (fierrot) holde paa at om«
røre, toære, omtumle.
l’irristet, (tirrit) en Gang rpre, tocrre
lidt.
Firrit, v. mom. semel rudicida lignea pera
gitare, en enkelt Gang røre, tucere.
Firritallalas, adj. (firritallat) tilboielig til at
rulle sig.
Firritallat, -talam, v. n. (firrit) rulle sig (om
Hund og Hest.)
Firrolas, adj. (fierrot) som gjerne vil røre
om, tvcere, tilboielig hertil,
Firrolasvuotta, -vuofla, s. (firrolas) Tilboie
lighed til at røre, tverre.
Firtestet, v. dem. — tiertestet,
Firtidet, v. fr. (fiertto) nu og da begynde at
blive Dpl)olb§reir.
Firttit 1. virttit, v. n. (fiertto) blive Opholds
veir, Torveir (jfr. fierttodet.)
Firttitet, v. fad. (firttit) afftedkomme, bevirle
Opholdsveir.
Firudet, v. cont. — firridet.
Fiskad 1. viskad, adj. vedf. üskis,flav2is, gul.
Fiskadlagas, -lagaéa, adj. (fiskad) gulagtig.
Fiskadvuotta, -vuoda, s. (fiskad) Gulhed,
Fiskar, s. piscator, Fister.
Fiskat, v. hdbit. (fiskad) adspectui flamm
apjparere, se gul ud, spille i det Gule.
Fiskit, v. a. piscari, fiffe.
Fisko, .9. piscatus, Fiske, Fiskefangst,
Fiskodaddat, -dadam, v. w)?/, (fiskodet)
gulne mere og mere.
Fiskodästet, v. dem. (fiskodet) blive lidt gul,
Fiskodattamus, -musa, ,9. (tiskodattet) noget,
som skal gjøre§ gult.
Fiskodattet, v. fact. (fiskodet) gjøre gul.
Fiskodet, v. n. flavescere, flavum fieri, blive
gul, gulne,
Fismad, adj. — fitmad.
Fispil, .3. — vigsel.
Fispit, v. a. = vispit.
Fissik, s. Sv. parvhhis, tener, en üben,
ussel En,
Fiskasaddat, -sadam, r. fr. (fiskot) gjøre
©Ujngninger, gaa i Vugtcr,
Fiskodallat, -dalam, v. fr. — fiskasaddat.
Fiskodet, v. n. — fiskot.’
Fiskot, v. n. crebris flexihus meare, gaa i
Svingninger, Bugter, gjore Kroge (som Na,’v,
der forfolges),
Fital, s. Merlangus vulgaris, Hvitting.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0245.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free