- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
549

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - R ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

549 Ragga.
Radien.
Radien-akka, s. mytliol. uxor dci ülius, in
cujus tutela imprimis tarandi erant,
RadienZ Hustru, en ©übinbe, ber biet) dyrket
forn den, der iscer beslyttede Rensdyrene.
Radien-bardne 1. -kiedde, s. mytliol. Filius
dei ülius, cvi a patre creandi potestas
data est, Radiens ©øn, forn af fin Fader
forlenedes Magt til at skabe.
Radien-nieidda, s. = Ruona-nieidda.
Radke, s. pinnae laterales plewonedae Jiip
poglossi, ©ibefinne paa Helleflyndre og lidt
af ®jøbet, forn bruge§ at iørre§, „Nav"!
raäke-guölle, stor Helleflyndre.
Radket, v. a. = ratket.
Radket, v. n. (obsol.) vehementer anlielare,
puste, stMne heftigt.
Ragas, adj. vedf. ragas, fadem rübram et
inflatam habens propter laborern, iram,
perpotationem, røb og tr>! i Ansigtet af An
ftrængelfe, Vrede eller Drik.
Ilazazvuottl, -vuoda, s. (ragas) Npdhed i
Ansigtet.
Raggad, adj. vedf. -33adés, subfrigidus et
nébulosus (de temperte aeris), raalolb (om
Veir), jfr. galSos.
Ra33adet, v. fad. (raggat) gjøre rjZd og ti)l
i Ansigtet; garra oaivve-bavcas raggad
muodoid, stcerk Hovedpine gjør Ansigtet røbt.
llaggalet, v. subit. (rajgat) i Hast blive røb
i Ansigtet.
NaZZat, ra3am, v. n. (ragas) facie rubescere,
blive røb og tyk i Ansigtet af Anstrcengelfe,
Vrede eller ©ril.
ragom, v. a. (obsol.) obtegere et de
albare (de nive), bedcekke og gjøre hvid
(om Sneen).
Ragotet, v. fad. (raggot) lade bælle og gjøre
hvid; ibmel varid ragota, Gud bæller
Fjeldene og gjør dem hvide af ©ne.
Raffe, 5. Pellisovilla, Faarestind mcd Ulden
paa.
Rafhaidustet, v. dem. (rafhaiduvvat) faa
lidt Fred, blive frebeligt en üben Stund.
Rafhaiduttet, v. fad. (rafhaiduvvat) forskaffe
Fred, gjøre fredelig.
Rafhaiduvvat, -duvam, v. subj. (rakke) pa
catum, pacificum fteri, faa Fred, blive
fredeligt.
Rafhalagat, adv. (rafhalas) fredeligt.
Rafhalas, -laga, adj. (rakke) pacificus, frede
lig, frebfommelig. -lasmættom, adj. ufrede-
Ug.
Rafhalasvuotta, -vuoda, s. (rafhalas) Frede
ligl)eb, Fredsommelighed.
Rafhastallat, -stalam, v. im it. (rakke) opfere
fig, forn om ber var Fred.
Rafhe, s. pax, quies, Fred, Ro; ibmel da
gasi rakke oaidnalæme, Gud give Fredens
Gjensyn’, vuölge rafhai! gal bort i Fred!
addet Lucius rakke! lad ham mcd Fred!
astamai rafhest orrot! lad ham bog vcere
i Fred! rakke lekus dm guim! Fred vcere
mcd eber! si katte ja rokkadalle rakke,
de kom og bade om Fred; rakke dakkat
gæinage, slutte Fred mcd nogen; gumpin
i læk rakke dam dalve, der er ingen
Fred for Ulve denne Vinter. — Comp.
rafheb, fredeligere. — Superl. rafhemus,
fredeligst. ,„,,-,
Nafketesvuotta, -vuocka, s. (rakketkekme)
Fredlljshed, Ufred, Uro.
Nafbetutte, s. (rakketuttet) Fredsfor
stnrrer, foruroligende.
Nafdetuttet, v. /«ei. (rakketuvvat) berMe
Fred, ufrede, forurolige.
Rafhetuvvat, -tuvam, v. subj. (rafhetæbme)
berøoe§ sin Fred, ufredes, foruroliges.
Rafhetæbme, -tærne, adj. vedf. -te», (rakke)
impacatus, turlulentus, litigiosus, som ei
har Fred, ufredelig, ufredsommelig, urolig!
rafhetes aigek, urolige Tider.
Rafhostet, v. dem. (rafhot) faa lidt Fred,
blive lidt fredeligt.
Rafhot, v. n. (rakke) in guietem reduci,
faa Fred, blive fredeligt, blive Fred og Ro;
de rafhoi dat baikke, da biet) ber Fred
paa Stedet.
Nakliotet, v./aci. (rakkot) skaffe Fred, berolige;
i-. oameäoväo, skaffe Samvittigheden Fred.
Rafsa, 5. — raksa.
Rafsa, ravsa, 5. incunahda, fasciae, Klude,
huori Bprn svpbes i Suggen, Barnesvob,
Bleie.
Rafsa, ravsa, 5. (obsol.) peristroma, velum,
Omhceng, Forhceng,
Rafselet, v. a. nidare, blinke mcd pinene
(=: ravkkalet).
Rafta, s. — rakta.
Rafte, 5. Sy. galerus exterior, quem feminae
Lapponicae galero quotidiano superin
duunt, emicante hujus Mies, ?)berl)ue
eller Varetrcek, forn Lavpekvinder bruge uden
paa den almindelige Hue og hvoraf dennes
Top stikker op.
Rafte-bælle, norn. propr. loe. „Naftesiden",
Sydsiden af Varangerfjorden, hvorfra hentes
Rafter eller dømmer.
Raftet, ravtam, v. a, (dial.) facere, gjøre;
maid don dal ravtak? hvad gjor bu nu?
Rafto, s. = rakto.
Rafcat, ravcam, v. n. = rabaidet.
Raggalet, v. a. (raggat) prosternere, evertere,
fcelbe, ocelte, kaste til lorden (en stor, lang
Ting) — raskalet.
Nagga», s. conopeum, ad culices avertendos,
et Dcrkke, som man inde i Teltet har over

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0615.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free