- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
821

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Visu
Vises 821
Vize», visa 1. visasa, adj. sapiens, vis,
flog, en Vismand! de dotte visak nuortan
Jerusalem!, Matth. 2, 1.
Visesmættom, adj. (vises) uforstandig.
Visesmættomvuotta, -vuoda, s. (visesmæt-
Tom) Uforstandighed.
Visesvuotta, -vuoda, s. (vises) Visdom.
Viskad, adj. vedf, viskés = fiskad.
Viskanet, v. transl. Sv. luteum fieri, flave
scere, gulne, blive gul.
Visket, adj. Sy. vedf. viskés — fiskad.
Visketovvet, v. subj. Sy. = viskanet.
Viskodet, v. n. — fiskodet.
Viskodatte-davdda, -davda, s. iderus, Gul
fot.
Viskot, v. a. (diät.) päbulum dare, g:ve
(Åloæqet) Foder.
Vismad, ach. — fitmad.
Visnaded, v. n. B. — viessat.
Visu, s. ccmtus, cantüena, Vise.
Visodak, -daga, s. — visesvuotta.
Visodet, v. fad. (vises) gjøre viscrc (= visas-
muttet).
Visoll, adj. Sy. = vises.
Visot, v. n. (vises) sapientem, astutum fieri,
blive vis, listig, visere.
Vispel, F. fasciculus rudicularum, Visp.
Vispelastet, v. a. — vispit.
Vispelas, s. f?e»h (vispe!) liden Visp.
Vispestallat, -stalam, v. intens, (vispit) i Hast
og med Krast vispe.
Vispimus, -musa, s. (vispit) noget at vispe,
noget, som skal vispes.
Vispistet, v. dem. (vispit) vispe lidt forn
fnareft.
Vispit, v. a. fascieulo rudicularum permi
scere, agitare (jus, lac sim.), vispe.
Vispitet, v. fad. (vispit) 1) lade vispe. 2)
lade sig vispe, funne vispes.
Vissa, adv. certo, vist, sikkert! im diede vissa,
jeg ved ikke sikkert.
Vissaset, adv. (visses) = vissa.
Vissast, adv. Sy. = vissa.
Visse-bakke, s. = visser.
Visser, s. nodus in arbore, Knude, Knold
paa Birketrce, flammet Birkerod.
Visses, vissas, adj. certus, vis, sikker; visses
læm dåsa cl. dam åla, jeg er sikker berpaa.
— Comp. vissasabbo, H’v. vissasub. —
Superl. vissasamus, Sy. vissasumus.
Vissesmættom, ach. (visses) uvis, usikker.
-mættomvuotta, s. id.
Vissesmættoset, adv. uvist, usikkert.
Vissok, adj. H’?’. — visses.
Vissotet, v. a. Sy. certiorem facere, convin
cere, forvisse, underrette.
Vist, adv. (dial.) = fast.
Vista, vistaga, s. 1) aliquid quod acriter
indagans rheno circumagihir (ex. Gr.
lemni, fmuß), noget, hvorefter Renen lpver
ivrigt omkring f. Eks. Semen eller ©op ; vi
stelet vistaga niaijijai, lobe afsted efter
Lemen etter "©op. 2) tempus, cum talia
supersunt, anniis funginus, en Tid eller
et Aar, da der findes meget Lernen eller
©op, faa Renen løber vildt omkring, ©opaar.
Vista, .5. i?, taberna, Bod, Stue.
Vistat, ach. Stø. vedf. vistajes, (viste) mu
scosus, bevokset mcd Renmose.
Vistaiduvvat, -duvam, v. subj. (viste) 1)
faa Hus, faa Tag over Hovedet. 2) (vista)
blioe bevokset mcd Sop.
Vistaitovvet, «;. sw6j. ob. (viste) faa rnegtt
Renmose, blive bevokfet med Renmose.
Vistaladdat, -ladarn, v. fr. (viatelet) lobe
affteb gjentagne Gange ester Sop eller Lemen,
eller om flere Dyr.
Vistalas, adj. (vistet) som er tilbøteltg til at
løU ester Sop etter Lemen.
Vistaldattet, v. fad. (vistet) miste Rensdyr
el. Kvceg derved, at de lpbe vildt afsted etter
Sop etter Semen; vistaldattim ællom vuöb
mai, jeg mistede min Hjord i Skoven.
Vistan, s. — vistalas.
Vistas, -sta£a, 5. dem. (viste) übet Hus,
Bopcrl.
Vistaset, v. tard. (vistet) i Mag, saa fmaat
løbe ester Sop eller Semen.
Vistatak, -tåga, s. (vistet) Sted, hvor Dyr
have løbet efter Sop eller Semen.
Viste, s. domicilium, sedes, Bolig, Bopcrl.
Viste, s. Sv. liehen rangiferinus, Renmose.
Vistelet, v. inch. (vistet) begynde at l^be
efter, fætte affteb efter Sop cl. Semen.
Vistet, v. a. (vista) avidissime quaerere, in
dagantem circumcursare, begjcerligt føge,
fare vildt omkring og lobe efter noget (Sop
el. Semen).
Vistetebme, adj. Sy. vedf. -tes, (viste) lichene
rangiferino carens, mofelø§, som ingen Mose
har.
ViBtetet, v. /ac?. (viBwt) bringe Dnr M at
lobe vildt afsted efter Sop eller Lemen.
Vi3tetuvvet, v. >3v. (viste) blive uden
Renmose, blive moselos,
Vistetuttet, v. /aci. (viBt6tBedins) Hus,
gjøre husvild.
Vistetuvvat, tuvam, v. subj. (vistetæbme)
beroves Hus, blive husvild.
Vistetæbme, -tærne, adj. vedf. -tes, (viste)
domo et sede extorris, tedo carens, som
ingen Vopcrl har, husvild.
Vistot, v. n. Sy. — vistaitovvet.
Visu 1. visui, adj. vedf. visus, parcus, tenax,
nöiefeenbe, nøieregnenbe, sl-m knibe< paa alt;
visu visut, Rud og Stub, hvert enefte ©ran.
Visudet, adv. — visut.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0887.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free