Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjunde häftet - Olav den hellige. Av Sverre Steen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sverre Steen
Olavsantemensalet. Hellig O l av s dröm fer slaget ved
Stiklestad.
Nettop i Snorres Heimskringla kan man
få et klart og levende billede av den store
konge slik som folk i middelalderen så
ham.
Olav Haraldson var middelshöi, sier
Snorre, kraftig og sterk, tykk — ikke uten
grunn blir en konge også av sine venner
kält den digre —; han var lyshåret,
röd-musset i ansiktet. Fageröiet var han, men
snaröiet, så folk var redd for å se ham i
öinene når han var sint. Djerv var han
også i tale, og klok. Han var kappelysten
i lek og vilde alltid være den gjæveste,
som det sömmet sig hans stand og byrd.
I ungdommen var han som Askeladden i
eventyret; der alle de andre gav op, måtte
Olav Digre til, og han löste flokene. Han
hadde en vilje som ikke lot sig kue, og
han var det de gamle kalte en lykke-mann
næsten hele sitt liv.
Snorre skildrer Olav som viking, som
landvinner i Norge og rikssamler, som
kristner av folket og som en hellig mann.
Vikingen Olav er i sagaen hverken
kristen eller hellig. Landvinneren Olav var
minst av alt en hellig mann og bare så
måtelig kristen. Riktignok forteller Snorre
at Olavs menn i Nesjarslaget mot Svein
jarl hadde skjold og hjelmer med kors på,
og at Olav holdt messe foran slaget, men
andre kristelige trekk kjenner heller ikke
Snorre. Som kristner av folket brukte
kongen også midler som ikke nettop
skulde kvalifisere ham til helgenglorien. Vel
var det så at han efter biskop Grimkjells
råd satte kristenretten i landet og tok
bort alle hedenske vaner som han tykte
det var kristendomsspille i; men på
samme tid var han streng mot dem som ikke
vilde leve efter kristne seder, eller ikke
vilde ta den kristne tro. Noen drev han
bort fra landet, noen lot han lemleste på
hender og fötter eller stikke öinene ut
på, noen lot han henge eller halshugge,
men ikke lot han noen ustraffet som ikke
vilde tjene Gud.
I sagaens skildring av Olav er der et
tydelig brudd, som kanskje faller sammen
med et virkelig brudd i den store konges
liv. I 1028 måtte Olav romme landet,
fordrevet av Knut den mektige og av norske
stormenn. För 1028 er sagaens Olav en
338
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
