Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte häftet - Nordmenn og norsk språk i Amerika. Av Didrik Arup Seip
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Didrik Årup S e i p
sjelden små maskinskrevne aviser på
norsk. Men deres daglige språk er engelsk.
De norske avisene har enda en ganske
sterk stilling, ikke minst fordi de gir
mange korte oplysninger om forholdene i
Norge. Men disse oplysningene har
særlig interesse for dem som er kommet fra
Norge, mindre for dem som er født
derover. Så år for år minker ’det publikum
som har bruk for den slags meddelelser
i avisene.
Det har vært prøvd med litterære
tidsskrifter — dels på engelsk om norske og
nordiske forhold —• dels på norsk.
Inn-holdet av disse tidsskriftene har ofte en
særlig interesse fordi de har overført
nordiske dikt og andre litterære stykker til
engelsk. Bladet »The North» utkom i
Minneapolis omkring 1890 på engelsk med
nordmannen Luth Jæger til redaktør.
Mangfoldige danske, norske og svenske
dikt er der overført til engelsk. Man
kunde samle en hel antologi av nordisk
diktning i god oversettelse der til bruk for
engelsktalende. — For tiden utgir »Det
litterære samfund» i Chicago tidsskriftet
»Norden» (redigert av nordmannen C. F.
Berg). På en beundringsverdig måte
prøver dette tidsskrift å være organ for
litterært interesserte kretser blandt
nord-menn i Amerika og å gjøre sambandet
med norsk kultur i gamlelandet fastere.
Foruten litterære tidsskrifter fins det
litterære foreninger. Jeg har alt nevnt
»Det litterære samfund» i Chicago. I
Minneapolis og St. Paul er der en norsk
forfatterforening, som stadig møtes om
et norsk program.
Ellers er det karakteristisk for
norsk-hetsinteressen at den er kommet til et
historisk stadium. Der er dannet et
»Norskamerikansk historielag»; det har utgitt
Blegens ovennevnte bok (på engelsk!) og
er sterkt interessert i problemer fra
inn-vandringstiden. Flere undersøkelser er
utgitt i de siste årene.
Der er også oprettet museer for gamle
ting som utvandrerne tok med fra Norge,
og hus og gjenstander fra den første
pionertid. Professor Knut Gjerset i
Deco-rah har under auspicier av historielaget
fått i stand »Det norsk-amerikanske
historiske museum» ved Luther College i
De-corah til belysning av pionér-kulturen.
Ved gåve fra de bekjente Sandvigske
samlinger på Lillehammer i Norge, har
museet også fått viktige ting fra Norge til
belysning av norsk bondekultur.
Av mer privat natur er museet Little
Norway i Nissedal nær byen Mount
Horeb i Wisconsin. Der er samlet en
rekke verdifulle ting, og handelsmann O.
B. Dahle, som har museet, har prøvd å få
hele stedet til å minne om en norsk
fjell-bygd. Nettop det att norskhetsinteressen
nå er så sterkt historisk betonet, varsler om
at den er på vei til å bli vesentlig
historisk. Norsk-amerikansk kultur får mer
og mer sterkest betoning på siste ledd.
Norsk språk lever enda, men mer og mer
som et språk ved siden av engelsken,
mindre og mindre som morsmål for noen.
3-
På min reise i det norske Amerika
høsten 1931 sammen med fonetikeren dr.
Ernst W. Selmer var den særlige
opgave vi hadde, å undersøke utviklingen av
norsk språk i Amerika.
Det var professor Fredrik Stang, som
etter et ophold der borte i 1925, kom med
forslag om at norsk språk i Amerika
burde undersøkes. Han hadde fått et sterkt
inntrykk av at de nye
innvandringsregler-ne i U. S. A. voldte at engelsken nå
treng-te seierrikt frem blandt nordmenn i
Amerika. Ikke bare slik at engelsken blev det
viktigste språket blandt dem. Nei, norsken
stod i fare for å dø ut. Skulde norsken der
borte undersøkes, måtte det skje nå.
Der er nok av historiske paralleller til
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
