Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjätte häftet - Kunstnere som døden overrumplet. Av Pola Gauguin
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kunstnere som døden overrumplet
den ennå friske erindring om hans person
og ikke minst de skriftlige vitnesbyrd fra
ham selv til en venn og til foreldrene,
tegner et så klart og fullkomment billede av
den unge tidlig modne mann, en kunstner
med typisk geniale egenskaper. Et billede
som i all sin åpenhet og faste opbyggning
på en måte kaster et lys over de
mysteriøse krefter og den offervilje som settes
inn i kampen for å nå de høieste mål. For
Bjarne Ness’ vedkommende en kamp som
gikk jämsides med kampen for utkommet.
Bjarne Ness fødtes i Trondheim i 1903
og døde i Paris 1927. Tegninger av dyr han
har gjort allerede i syvårsalderen, viser en
merkelig sikker strek og moden opfatning
av forhold og bevegelse i dyreskrotten. De
er ikke som ellers i de fleste barnearbeider
beveget av noen fortelling eller fantasi,
men av en sund og god iaktagelse av
motivets opbygning. En får følelsen av at
forsøk på å fastlegge et inntrykk har gitt
ham blyanten i hånden mere enn trangen
til å grifle ned på papiret. Denne lysten til
å studere og klarlegge blir da også et
karakteristisk trekk hos den modne
kunstner tross han da beveger sig i fantasiens
verden.
Som eldste søn i en arbeiderfamilie med
flere barn måtte han tidlig ut å tjene og
arbeidet ved jernbanen helt til året før
han døde. Et åndsfortærende arbeide ut en
fremtidsutsikter for en kunnskapslysten
mann, og slitsomt for en ungdom som var
spelemmet og med et utpreget nervøst
temperament som Bjarne Ness.
Forunderlig at nettop han, allerede i tyveårsalderen,
sitter inne med en viten om kunst og en
klar sikker opfatning av den som langt
overgår hans jevnaldrende. Og han vet det
selv. Hans eneste tvil er om det han ser
som sitt høieste mål, ikke bare er en
luftspei-ling. En tvil han stadig døiver, fordi han
ser sig selv og hele sitt sinns innerste
vesen tegnet med sterke trekk i billedet.
Det er ikke noe forlokkende spill, men en
Bjarne Ness. S elv p o r t r ett.
virkeliggj øreise av ham selv og hans
dagdrømme. La oss lytte til hans egen
tyveårige stemme:
Jeg har laget et billede, men et ganske annet
enn det jeg tenkte på. Dette er prosa. — En
jernbanekupé full av sol, en skinnende hvitgul
solflekk mellem ibenholdt svart, og langt opp i
hjørnet en deilig pike i hvitt. Det blev godt. —
Imorgen maler jeg nok ett. Jeg er fannenivoldsk.
Gir fa’en i alt, og tror jeg begynner å bli
menneskesky. Vil helst være alene. Man kjeder mig.
Jeg horer ikke et ord om kunst. Bare tomt tøv
om drift og møkk. Aa — venn min, hvor jeg har
studert kunsten intenst disse ukene, og dog, jeg
blir bare mere og mere forbauset over mig selv.
For herregud, jeg kan jo alt dette!
Og samme stemme et år efter:
Jeg, et uendelig forsagt lite vesen våger å
bevege mig i all denne storslagne skjønheten, som
synes å måtte virke avskrekkende på alt levende.
Himlen står i brann og jorden tar til sig skjæret.
Himlen pranger i gull, rødt gull og gult gull og
ovenover troner mektige lilla og violette skyer, og
taper sig i vidunderlig blå, alt jordisk tar farve
av den, alt blir gyllent og rikt. Det gule huset
jeg bor i er ikke gult bare, nei det er gull. —
Naturen voldtar med sin skjønhet, og det er søtt
29I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
