Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tredje häftet - Forgrunnsskikkelser i nyere norsk malerkunst. IV. Harald Kihle. Av Håkon Stenstadvold
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Harald K i hl e
dens.» Og det gikk så merkelig til at det
blev i det ikke-krigførende Norge man
malte de heftigste billeder fra Verdenskrig I.
Og studiereisene for de yngre malerne
endte ofte i Berlin. For det var der man
sterkest oplevde Europas sociale feber.
Utover i tredveårene begynte Harald
Kihle å finne sin uttrykksform. Han
de-buterte på Høstutstillingen i 1932 med
»Steinkjøring», og i 1935 malte han
»Auk-sjon». Begge var »fattigmannsmotiver», det
siste til og med dagsaktuelt. Men
male-måten var det kanskje ikke. Farvene var
redusert til nogen få, mest svart og
grågrønt. I dette mørket stod figurene rett op
og ned med bleke, utviskede ansikter. Ett
er sikkert, »Auksjon» var et dystert billede,
håpløst, resignert. Farve og form var
mobilisert for det uttrykkets skyld. I
forhold til de store freskodekorasjoners
intellektuelle klarhet var dette billede nærmest
naivt. Var det »social tendenskunst»? I
forhold til tendensmaleriets friske aggresjon
var det vel nærmest romantikk.
Det var efter hvert flere av de unge som
slo inn på lignende veier. Tiden kalte ikke
bare på deres aktivitet, den la også sitt
trykk på sinnet. De fant noe umulig i det
å ville uttrykke sin sjelelige reaksjon
gjennem intellektuell billeddisposisjon og
dekorativt effektiv farve.
Harald Kihle tilbragte et par somre i
Telemark, derfra er motivene til de nevnte
billeder hentet. Der sluttet snart Kai Fjell
sig til ham, og utover i tredveårene blir det
litt av en koloni der oppe. Av og til var
også en svarthåret nordlending der med sine
tegnesaker, Kaare Espolin Johnson.
I 1933 hadde Kai Fjell og Harald Kihle
sin første utstilling i Kunstforeningen i Oslo.
Der var også en billedhugger med, Torleif
Sohlberg. Ingen av dem solgte stort, —
Kai Fjell ble imidlertid bemerket, i det
minste av kolleger. Men Harald Kihle
begynte på skole igjen, denne gang på
akademiet hos professor Revold. Revold søkte
S aueklipping. Olje. 1939.
Tilhör ing. Salve Saubo, Oslo.
imidlertid permisjon det året, og Per Krohg
vikarierte. Harald Kihle brukte det meste
av et halvår på et par store kulitegninger,
men så var de også gjennemført i siste
detalj.
Det var i slutten av tredveårene han
hørte om Arabygdi. Det er en liten lukket
bygd ved nordenden av Totakvann i
Telemark. Her er skog og fjellgrender til alle
kanter, vannet åpner en stripe av lys mot
syd, mot nord slutter det i en veldig ur, og
på grønne voller mellem kampestenene
ligger grenden med små gårder. Her levdes
livet uforandret fra alders tid. Til denne
bygden dro Harald Kihle, og der arbeidet
han hver eneste sommer inntil krigstiden
kom. På få år forandret bygden og dens
ungdom karakter, — så pass følbart at
Harald Kihle syntes det gikk tapt som hadde
vært hans interesse: menneskenes
årstidsbestemte avhengighet av naturen.
Så dro han til andre bygdelag og slo
sig ned i Vinje. Der bygde han sig et sel, og
der arbeider han om somrene siden.
Før krigen gjorde Harald Kihle en større
utenlandsreise, med nogen måneders studier
hos Marcel Gromaire i Paris, vinteren 1938.
Efter krigen opholt han sig et halvt års
tid i Italia, siden gjorde han en studietur
til Nederland for å se Rembrandt.
Han er en bokorm og en samler, i hans
99
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
