- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Treogtredivte aargang. 1922 /
246

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Halvdan Koht: Upphave til Renæssansen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

1 Die Cultur der Renaissance, s. 74.
2 Geschichte von Florenz, II 2 (1908), s. 402.
Halvdan Koht.
har sett merke i det ålmenne europeiske kulturlive, og det
er til Firenze ein fyrst og fremst må søke, um ein vil
finne forklåringa på den nye tida. I dikting og i vitskap,
i bygnings- og i biletkunst var Firenze gjenom to hundra
år den store hovudstaden for Renæssansen, sjølve den fyrste
heimen for han, og all gransking um han må ta til her.
Burckhardt kalla Firenze med ei vending som altfor
titt har vore misbrukt «den fyrste moderne staten». 1 Det
var for di han her fann politisk tenkning og vilje reinast
utforma, heimstaden for teoretisk statsskiping og filosofisk
historieskriving. Men den florentinske politikken var ikkje
anna enn det naturlege uttrykke for det florentinske samfunde;
politikken var i røynda berre ein part av renæssanse-live,
ikkje drivmakt for det, det er i sjølve samfunde ein må
søke grunnmaktene i Renæssansen.
Og alle dei nyaste granskingane i florentinsk historie syner
oss at samfunde i Firenze var lagt på ny grunn just i det
hundraåre som gjekk fyre Renæssansen, og at det nye sam
fundslive vann rikare og rikare utforming frametter sjølve
renæssansetida. Det var med eitt ord soleis som den siste
historieskrivaren til Firenze, Robert Davidsohn, har sagt 2
kapitalismen som brøytte seg fram der i slutten av
13de hundraåre. Og med kapitalismen kom ein ny fridom.
Handelslive i midalderen bygde på yrkelage (gilde), og
kvart yrkelag samla alle dei som arbeidde i same yrke,
samla dei i brorskap i næring og samfundsliv. Det sterkaste
krave i yrkelage var sam-arbeid; den einskilde bøygde seg
under einskapen. Men just i Firenze vart yrkelage sprengt.
Det var eit yrke der fyrst klædesvevnaden, so silkevevnad
som i 13de hundraåre voks upp til nye krav; det tok til å
arbeide ikkje for heimemarknaden, men for utførsel, og det
kom inn i storhandel på framandland. Då varte det ikkje
lenge fyrr umsetninga gleid yver på einskildmanns hender,
og kapitalen tok til å samle seg hjå kjøpmannen, medan
arbeidaren i yrkelage meir og meir berre arbeidde for hans
rekning, med hans råemne og hans reidskap. I staden for
yrkesbror vart det kapitalistar og proletariat. Det er det
246

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:32:26 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1922/0254.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free